Funky pønk mot kjønnsdiskriminering

Pønkebandet Slutface, skrev låta «Angst» på en kveld og er det kjappeste de har laget en låt. Nå har den gjort dem til denne Ukas Urørt.

Halvard ville spille Mac Demarco. Lasse ville ikke spille gitar. Tor-Arne ville spille FIDLAR og Haley, hun ville spille i pønkeband. Dermed startet de unge musikerne fra Stavander å spille i band og kombinasjonen ble, ifølge dem selv, et slags Frankenstein-monster som overraskende nok fungerte. Haley og Tor-Arne skrev de første låtene sammen som de spilte inn til en “drittdemo”. Denne fikk bandet inn på Hoveslaget i Stavanger julen 2012, og siden har det vært fullt kjør.

Og navnet? Jo, det er pur samfunnskritikk.

– I ekte pønkeånd kaller vi oss det motsatte av det vi egentlig står for. Bandnavnet brukes for å få folk til å diskutere fremstillingen av kvinner som objekter, og ikke artister, i musikkindustrien.

Slutface_22

P3 Urørt mener:

Slutface fra Stavanger lager uforfalsket, uvøren fuzzpop for hjerte og hjerne. “Angst” er et smørblidt førstemøte med et band i galopperende utvikling.

Sjekk ut Slutface Urørt-profil her!

 

Bandet består av:
Lasse Lokøy på Bass (17, snart 18)
Halvard Skeie Wiencke på Trommer (17, ikke snart 18)
Tor-Arne Vikingstad på gitar (19)
Haley Shea på vokal (20)


 

Hva er historien bak låta «Angst»?
– «Angst» er en indieskranglete pop-rock låt med 90-tallsreferanser. Den passer perfekt å kjøre bil til. Den er en refleksjon rundt en viss type gutter (med trange dongeribukser, håret i øynene, oftest med headset. Typ Joseph Gordon Levitt i filmen 500 Days Of Summer) og den måten denne typen ser på jenter på. De forestiller seg at jenter skal være spontane og sprudlende, og kanskje ikke egentlig et ekte menneske. Heller en trope som bare er der for å støtte opp sine mannlige motparter. Jeg digger jo egentlig sånne gutter fordi vi har så mange felles interesser, men blir irritert over måten de ser på jenter som feilfrie og parodier på ekte mennesker. Livet er ikke som på film, reflekterer bandets kvinnelige alibi Haley.

– Det er kanskje den raskeste låten vi har laget. Ettersom alle skriver alle låtene sammen, tar det ofte litt tid, men på «Angst» falt alle bitene på plass i løpet av en kveld.

Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Før vi slapp «Angst» hadde vi en promogerilja sammen med en haug med ungdommer fra Stavanger. Vi feiret deretter i en forlatt lagerbygning med ravestemning, DJ’s (tidligere Ukas Urørt, Inuuro) og strobelys. Kort fortalt: en dødsfet kveld! Musikkvideoen som nå er ute dokumenterer det hele ganske fint:

 

– Videoen er en slags dokumentar som viser hva som skjedde. Alle møtte på torget, hang opp plakater og bannere, og tegnet med kritt. Etterpå hadde vi denne festen i en forlatt lagerbygning med strobelys og ville tilstander. Vi arrangerte Deep House DJ-sett av gutta i gruppa Inuuro. Uheldigvis kom politiet midt i singelpremieren og avsluttet det hele. Filmen viser altså helt enkelt hva som skjedde fra start til slutt, da vi inviterte folk på fest og spredde ordet om singelen.

– At politiet kom var egentlig litt som forventet

Hva er koblingen mellom låt og video?
Halvard: Videoen er mest et uttrykk på hvem vi er som band. Vi tror på å gjøre ting selv og dele opplevelser med folk som føles spesielle. I tillegg viser den en del slike hipstergutter Haley synger om i sangen, hehe.

Hvordan gikk innspillingen av videoen?
Tor Arne: Ideen det hele var vår egen. Vi fikk folk som deltok til å ta med seg Go Pro-kamera, filme med iPhone og så videre, i tillegg til at vi filmet selv. Lasse og jeg klippet sammen videoen av alle innsendte klipp. At politiet kom og stengte festen var egentlig litt som forventet. Videoen er en dokumentar av det som skjedde da vi gjorde et lite ungdomsopprør og skapte et minne vi nå deler med masse folk. Vi håper på å gjøre flere slike i ting i fremtiden med enda flere folk. Vi er dødsfornøyde med at folk møtte opp og synes det er en kjempefet video som vi er veldig stolte av.

Hvordan går dere frem når dere lager musikken?
– Alle låtene våre jobbes frem sammen gjennom jamming eller idémyldring. Det gjør at det ofte tar litt tid for oss å lage en låt vi er helt fornøyde med. Tekstene er det Haley som improviserer frem, og justerer litt etterhvert.

Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager?
– Skitten indieskranglete pop-rock. Som er noe sintere enn Wombats, men mer funky enn Savages. Vi blander britisk pop-rock med New-Wave, og legger til en dose amerikansk vestkyst-garage. Det er den perfekte oppvarmingen til søndagens fylleangst og noe enhver angstfylt tenåring kan digge. Vi liker å blande funky bass og discobeats med britiske indietrommer, skranglete rytmegitar og tekster om realistisk forelskelse, 80-talls idoler og dårlige fester.

– Under konserten endte halve publikum i bar overkropp

Hva er deres inspirasjonskilder?
– Vi er mye inspirert av britiske band, og alle i bandet digger spesielt Arctic Monkeys, spesielt de tidligere platene. Vi hører også mye på Hip Hop som Tyler the Creator og synes hele Odd Future-konseptet er veldig kult. LCD Soundsystems dance-pønk har også vært viktig for oss fordi det ikke er pønk-rock rent sjangermessig, men at de, akkurat som oss, liker mange av pønkens holdninger.

Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen dere har vært borti?
– Den største skandalen må være da politiet avbrøt singelpremieren vår under festen vi hadde for å feire «Angst». Enda merkeligere (les: kulere) var da vi spilte i 18-årsdagen til en venn av Lasse, på en låve. Under konserten endte halve publikum i bar overkropp og det var ingen kjønnsdiskriminering inne i bildet. Alle klikket og moshet seg gjennom settet vårt.

Skjer det noe spennende fremover?
– Vi er i ferd med å ferdigstille EPen vår We’re Just OK som kommer ut til høsten. Etter det starter vår første festivalsommer som band. Vi skal spille på både Varnafestivalen, Slottsfjell, Fjellparkfestivalen, Klubbdagen på Øya og Storhaugfestivalen her hjemme i Stavanger, og vi gleder oss helt vilt!

Har dere andre favoritter på Urørt?
Halvard: AWAY. Kjempekule låter og mye felles referanser.
Lasse: Inuuro. Kjekt at Stavanger kan vise til ung, norsk elektronika.
Tor-Arne: Short Skirts. De er bare kule.
Haley: Palmface. Fete 90-tallsreferanser, også digger jeg Pavement-coveren deres. Terje er en sykt kul låtskriver.

– Vi er ikke så vanskelige å få til å danse

Hvordan ser drømmegigen ut?
– I et nedlagt lagerbygg i en skitten bakgate med god, gammeldags ravestemning.

Nevn en konkret låt dere har blitt inspirert av.
– «Ikke la deg rive med» av Honningbarna. Honningbarna er live-idolene våre og under denne sangen er publikum så engasjerte som det er mulig å bli. Vi drømmer om å kunne engasjere publikum like mye.

Når hører dere ikke på musikk?
– Etter en lang studiohelg. Da trenger vi alle litt lydpause for å få perspektivet tilbake.

Når danser dere? Hva skal til for å få dere ut på gulvet?
– Vi er ikke så vanskelige å få til å danse, selv om det kanskje ikke kan klassifiseres som ”dansing”, men heller hopping og vifting med armene. Vi danser alltid på Fjorden Baby! sine konserter.

Hvordan skjønte dere at dere skulle bli musikere?
– Vi har egentlig alltid spilt i band, dermed har det aldri vært en konkret idé å bli musikere. Å spille i band har alltid vært naturlig for oss, og det kjekkeste vi kan tenke oss.

I juli blir dere med til Urørtscenen på Slottsfjell, hva kan publikum forvente seg der?
– 4 ungdommer som skamkoser seg, og er veldig svette på scenen.

Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.