– Historien bak låta er egentlig at jeg var fasinert av The Monkees’ «Last train to Clarksville». Det er vanskelig å få låter med den type akkordprogresjon til å låte unikt og nytt, men ideén var egentlig basert på den låta. Teksten handler om to parter, den ene litt mer villig enn den andre til å få ting til å fungere, forteller 29 år gamle Simeon Kirkegaard, som er Ukas Urørt med låta «Last Train Back To My Place».
P3 Urørt mener:
Simeon Kirkegaard har funnet sitt eget uttrykk der 60- og 90-tallet møtes. «Last Train Back To Mye Place» er en lett poplåt med et rufsete uttrykk,der Kirkegaard viser seg som en låtskriver med høyt internasjonalt potensiale.
Mer om: Simeon Kirkegaard på Urørt
«Last Train Back To My Place» er hentet fra albumet Shoulders Down, som Simeon ga ut tidligere i år.
Simeon har drevet med musikk i tjue år, og beskriver prosessen med å skrive en ny låt med å dra på fisketur.
– Det er mange måter å lage musikk på, men det som går igjen er nok bare å sitte med gitaren og håpe at noe skjer. Litt som fisking egentlig. Noen ganger biter det og andre ganger ikke. Når jeg først har noen idéer pleier jeg å jobbe de fram til jeg føler at det er en bra helhet og noe som funker. Noen ganger går det fort og andre ganger kan det ta en del år med samme idé før den er ferdig.
Se videoen til Simeons låt «Sorry»:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=UxZaIDBuTXY&hl=nb_NO&version=3]
60- og 90-tall
I tillegg til å være inspirert av The Monkees, mener Simeon selv at musikken hans bærer preg av tiåret han vokste opp.
– Kort sagt er musikken min pop/rock med en god dose inspirasjon fra 90- og 60-tallet. Jeg vokste jo opp på 90-tallet, og det høres. Jeg tror band som The Verve, Oasis, Blur, Beatles, The Stone Roses, The La’s, The Smiths og mange flere er mine største inspirasjonskilder. I all hovedsak var det de sterke melodiene og gitarspillet som tiltalte meg, sier han.
Simeon er født i Norge av danske foreldre. Selv om navnet hans er litt tungt, har han valgt å bruke det som artistnavn.
– Grunnen til at jeg valgte å bare bruke navnet mitt var at det føltes mer ekte. Jeg var innom noen forskjellige artistnavn, men det føltes ikke som meg. Så selv om navnet mitt er litt vanskelig føltes det riktig å bruke det, sier Simeon.
I tillegg til å lage musikk studerer han på fulltid, og er snart ferdig utdannet arkitekt.
Egne akkorder
Simeon oppdaget sin mors gitar da han var åtte år, og ble fort bitt av basillen.
– Jeg hadde lært et par akkorder og skjønte prinsippet ganske kjapt da jeg begynte å lage «mine egne akkorder». Det viste seg merkelig nok at de fleste allerede hadde et navn. Vi hadde også et piano som jeg likte å spille på.
– Da jeg var rundt ti år begynte jeg på musikkskolen på Akkerhaugen. Jeg hadde lovet mamma å ta gitartimer hvis jeg fikk en el-gitar. På musikkskolen hadde vi en gitarlærer ved navn Carlos Jeldes. En utrolig fyr! Jeg begynte å ha gitartimene mine sammen med en annen elev, som i dag er gitarist i bandet NiLiv og tidligere i X-Queen of the Astronauts, Jan Birger Akerhaugen. Vi hadde det mye moro sammen og spilte i diverse band sammen da vi var yngre, forteller Simeon.
Lagde eget studio
Da Simeon var 14, fikk han tak i opptaksutstyr og begynte å produsere låter for andre elever på Akkerhaugen i tillegg til sine egne. Det ballet på seg, og da han var i slutten av tenårene ga Sauherad Kommune han tillatelse til å etablere et lite studio i kjelleren på musikkskolen sammen med en venn.
– Det er faktisk ti år siden nå, og vi har spilt inn og produsert mye for andre der, i tillegg til min egen plate, sier han.
I arbeidet med Shoulders Down har han gjort nesten alt selv.
– Jeg spiller de fleste instrumentene på plata selv, med litt hjelp av Jon Kolstad og Lene Pedersen. Live prøver jeg alltid å få med meg noen til å spille, men jeg har ikke noe fast band.
Siden han har gjort det meste av platejobben selv, setter han pris på oppmerksomheten fra Urørt.
– Det er utrolig hyggelig! Ettersom jeg skrevet og produsert platen min selv er det en veldig bra tilbakemelding å få på sin egen dømmekraft. Håper også at det kan føre til flere konserter, sier han.
Se klipp fra jobbinga i studio:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=ncw_2Djv4jA&hl=nb_NO&version=3]
Kjerringa med staven
Selv om høydepunktet i Simeons artistkarriere nok er å gi ut plate, er det også plass til en annen god historie.
– Jeg var på roadtrip til Dingle i Irland i fjor med Jan Birger Akerhaugen. Dingle ligger på vestkysten og er kjent for musikkmiljøet sitt. Det er vel rundt 50 puber der, ca én pub per tredje innbygger eller så. Litt sent på kvelden på ankomstdagen dro vi på en pub som heter Dick Mack’s. Den puben er ganske utrolig, musikk og jamming hele tiden, virker det som. Uansett, puben var som et hus, med mange rom.
– Vi tok en kikk rundt og oppdaget et utdrikningslag i det ene rommet og ble stående å se på. Der var det en gjeng gutter som sto i en sirkel og sang irske folkesanger. De fikk omsider øye på oss og sa at vi kunne få bli med hvis vi sang en sang. Husker brainstorminga, verken jeg eller Jan Birger kunne noen irske folkesanger, så vi endte opp med å synge kjerringa med staven midt i denne sirkelen. Var ikke så mange som joina inn, men var topp stemning, minnes han.
Se videoen til «Animals In Your Bed», som er laget i Dublin:
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=9Frr-Y8bsp0&version=3&hl=nb_NO]
Hva synes du om musikken til Simeon Kirkegaard? Legg gjerne igjen en kommentar under.
