Gode intensjoner og jævlig mye mas

Vel fremme i primærforstaden Lambertseter. Fotografen knipser et par bilder i bakhagen før vi går inn i leiligheten. Katten Cosmo er svært misfornøyd med besøket, og freser seg ut hagedøra. Lars finner seg til rette i den slitte, blå retrosofaen i stua mens kjøkkenet ryddes i rekordfart.

Alt gir (ikke) mening

I midten av november slapp Vaular sin tredje EP dette året. Trilogien er komplett. «666 ALT», «666 GIR» og «666 MENING» var et stort prosjekt på alle måter. Nå skulle alt gi mening.

– Det er jo ikke sånn. Det er ikke så enkelt. Jeg startet et stort prosjekt som liksom skulle gi jævlig mye mening. Men kom egentlig fram til at det bare er veldig mye informasjon. Veldig vanskelig å prosessere. Alt gir ikke mening.

Han ser på prosjektet som en kommentar til tiden vi lever i. «666 MENING» i større grad enn de to foregående utgivelsene. Informasjonsflommen, Facebook, likes, deling og propaganda. Om hvordan vi ønsker å ta stilling, men ikke klarer å sortere sant fra usant.

– Jeg har funnet ut at det ikke er noen definitive sannheter der ute. Og vi lever i en tid der folk vil ta et standpunkt, liksom. Men det er veldig vanskelig å ta et standpunkt. Fordi verden er ikke så enkel at du kan oppsummere det i en Facebook-post.

Jævlig mye mas

I løpet av 2015 har Lars tatt med lytterne sine mange steder. Til 80-talls synthpop, til moderne dans, til bolleklipp og den feminine versjonen av seg selv.

– Jeg er jo meg selv uansett hva slags lydlandskap jeg er i, og jeg håper jo at det kommer fram. Men det er jo utfordrende for lytteren å skulle bli tatt med så mange steder samtidig. Og sånn er jo uttrykket mitt også. Jeg vil mange steder samtidig. Det er jævlig mye med han Lars Vaular. Jævlig mye mas.

– Disse platene er mye et prosjekt for meg som det er for lytteren. Jeg prøver jo å finne ut av et eller annet. Hvor er jeg, liksom? Hva er det som er ekte? Det er vanskelig for meg å vite. Hvor er Lars Vaular? Inni Lars Vaular? Det er navnet på plakaten, liksom, også er det meg.

– Er det mye forskjell på de to?

– Nei, men det er mange oppfatninger og… Nei, jeg vet da faen. Jeg er jævlig sulten, jeg. Jeg har ikke så mye å bidra med i dette intervjuet, merker jeg. Synsing om mitt eget liv, liksom. Yo, jeg lagde denne fuckings platen! Gå og hør på platen, liksom!

I etterpåklokskapens navn er det lett å tenke at man kunne hatt en Snickers i bakhånd. Lars blir satt til å steke bacon. Samtalen glir fra lett påtvunget refleksjon om eget liv, og over på hva som egentlig gjør en rapper bra.

– Jeg er fascinert av en sånn iboende kulhet. En sånn X-faktor som bare noen har. Du kan liksom øve deg til mye, men så kul som Snoop Dogg var på sin første skive, du kan liksom ikke øve deg til det. Noen ting har du bare i deg. Det synes jeg er veldig fascinerende. Det som er helt naturlig, liksom.

– Har du noe sånt?

– Jeg har et eller annet sånt. Men jeg er mer sånn. Jeg er jo alt mulig. Jeg går inn i ting med tanken om at jeg egentlig kan gjøre hva faen som helst.

– Har du alltid tenkt det?

– Nei. I begynnelsen trodde jeg at jeg ikke kunne gjøre noe.

– Når var det det snudde?