Lars Vaular har vært annerledesmannen i norsk hiphop i et drøyt tiår. Men det var sønnen Wilfred som lærte han å være drøy.

Da vi spurte Lars Vaular hva som gir livets hans mening kom det to svar:
Å lage musikk i studio som han selv blir engasjert og gira av.
Å lage mat som noen liker.

Punkt nummer en på lista er ingen enorm overraskelse. Punkt nummer to inspirerte musikkredaksjonen til å invitere Lars Vaular på spontanmiddagslaging i et litt slitent kollektiv på østkanten. Når vi begynner å snakke om mat er det helt åpenbart at dette også er ekte begeistring. I taxien snakker han engasjert om kraftkoking, vietnamesisk Pho-suppe og viktigheten av gode kniver. Man må ha gode kniver.

– Mat minner jo litt om musikk, da. Du må sette sammen forskjellige ingredienser, det er jo det samme når du lager en sang. Du porsjonerer ut melodi og tekst. Så det å lage mat, det er chill. Du skaper noe veldig kjapt, jeg tror det er noe med det. Også er det jo det eneste kreative du får noe ut av med en gang. Du får liksom næring. Du kan jo tegne en fin tegning, men du kan ikke spise den etterpå.

Lars Vaular

31 år, fra Åsane i Bergen.

Slo for alvor gjennom med albumet “D’e Glede” i 2009.

Gift, ett barn.

Har gitt ut fem soloplater og fire EPer.

Vant P3-prisen på årets P3 Gull.

Lars tar en pust i bakken før matlagingen setter i gang. Foto: Mattis Folkestad, NRK P3

Vel fremme i primærforstaden Lambertseter. Fotografen knipser et par bilder i bakhagen før vi går inn i leiligheten. Katten Cosmo er svært misfornøyd med besøket, og freser seg ut hagedøra. Lars finner seg til rette i den slitte, blå retrosofaen i stua mens kjøkkenet ryddes i rekordfart.

Alt gir (ikke) mening

I midten av november slapp Vaular sin tredje EP dette året. Trilogien er komplett. “666 ALT”, “666 GIR” og “666 MENING” var et stort prosjekt på alle måter. Nå skulle alt gi mening.

– Det er jo ikke sånn. Det er ikke så enkelt. Jeg startet et stort prosjekt som liksom skulle gi jævlig mye mening. Men kom egentlig fram til at det bare er veldig mye informasjon. Veldig vanskelig å prosessere. Alt gir ikke mening.

Han ser på prosjektet som en kommentar til tiden vi lever i. “666 MENING” i større grad enn de to foregående utgivelsene. Informasjonsflommen, Facebook, likes, deling og propaganda. Om hvordan vi ønsker å ta stilling, men ikke klarer å sortere sant fra usant.

– Jeg har funnet ut at det ikke er noen definitive sannheter der ute. Og vi lever i en tid der folk vil ta et standpunkt, liksom. Men det er veldig vanskelig å ta et standpunkt. Fordi verden er ikke så enkel at du kan oppsummere det i en Facebook-post.

Jævlig mye mas

I løpet av 2015 har Lars tatt med lytterne sine mange steder. Til 80-talls synthpop, til moderne dans, til bolleklipp og den feminine versjonen av seg selv.

– Jeg er jo meg selv uansett hva slags lydlandskap jeg er i, og jeg håper jo at det kommer fram. Men det er jo utfordrende for lytteren å skulle bli tatt med så mange steder samtidig. Og sånn er jo uttrykket mitt også. Jeg vil mange steder samtidig. Det er jævlig mye med han Lars Vaular. Jævlig mye mas.

Inspeksjon av kjøleskapsinnholdet. Foto: Mattis Folkestad, NRK P3

– Disse platene er mye et prosjekt for meg som det er for lytteren. Jeg prøver jo å finne ut av et eller annet. Hvor er jeg, liksom? Hva er det som er ekte? Det er vanskelig for meg å vite. Hvor er Lars Vaular? Inni Lars Vaular? Det er navnet på plakaten, liksom, også er det meg.

– Er det mye forskjell på de to?

– Nei, men det er mange oppfatninger og… Nei, jeg vet da faen. Jeg er jævlig sulten, jeg. Jeg har ikke så mye å bidra med i dette intervjuet, merker jeg. Synsing om mitt eget liv, liksom. Yo, jeg lagde denne fuckings platen! Gå og hør på platen, liksom!

I etterpåklokskapens navn er det lett å tenke at man kunne hatt en Snickers i bakhånd. Lars blir satt til å steke bacon. Samtalen glir fra lett påtvunget refleksjon om eget liv, og over på hva som egentlig gjør en rapper bra.

– Jeg er fascinert av en sånn iboende kulhet. En sånn X-faktor som bare noen har. Du kan liksom øve deg til mye, men så kul som Snoop Dogg var på sin første skive, du kan liksom ikke øve deg til det. Noen ting har du bare i deg. Det synes jeg er veldig fascinerende. Det som er helt naturlig, liksom.

– Har du noe sånt?

– Jeg har et eller annet sånt. Men jeg er mer sånn. Jeg er jo alt mulig. Jeg går inn i ting med tanken om at jeg egentlig kan gjøre hva faen som helst.

– Har du alltid tenkt det?

– Nei. I begynnelsen trodde jeg at jeg ikke kunne gjøre noe.

– Når var det det snudde?

Foto: Mattis Folkestad, NRK P3

– Etter jeg fikk barn, har jeg blitt mye drøyere. Mye mer sikker på at ok, nå kan jeg egentlig gjøre hva som helst. Jeg lagde fucking liv, liksom. Det å lage en sang der jeg fremstiller meg selv som en dame, jeg kunne aldri gjort det for fem år siden. Altfor mye trange tankeganger. Men nå er det mer sånn shit jeg tør å teste det ut. Vi lagde noe ut av luft, liksom. Du kan egentlig gjøre hva som helst. Så det å lage en musikkvideo der jeg danser ballett, jeg hadde aldri tenkt at det var en ting å gjøre. Det er jo veldig spesielt for noen. Det er jo helt latterlig. Jeg tror jeg har blitt såpass trygg på meg selv at en del av den kunsten jeg jobber med, jeg kan kalle det kunst, liksom. Jeg driter i det.

Gode intensjoner

Det blir en stund til det kommer en ny Lars Vaular-skive. Fokuset framover ligger på livespillingen. I tillegg skal de til sammen atten låtene fra årets EPer skal gis ut i en samlevariant på vinyl. Rekkefølgen gjøres om, og sammenhengen blir en litt annen.

– Den lever litt sitt eget liv. Hvis jeg hadde gitt ut alt sammen på en gang ville alt blitt oppfattet annerledes enn når du deler det opp i tre. Jeg tror musikken min har godt av at du får litt og litt. Så kan du bruke tid på å høre på det. Jeg føler at ting blir tatt litt mer på alvor hvis du gir plass til det.

Vår tilmålte tid nærmer seg slutten, og Lars rekker heldigvis å få i seg litt mat før han må videre. Salaten ble helt ok, men med kosmetisk hjelp fra fotograf Mattis blir den en matblogg verdig. Litt mindre bacon. Et aldri så lite basilikumblad på toppen. Blodsukkeret stiger.

– Jeg tror jeg har gode intensjoner, da. Jeg har jævlig gode intensjoner. Og så lenge det er mye intensjon bak det du jobber med, så blir det kanskje bra, da. Jeg mener det mye mere, ikke sant. Jeg mener det mye bedre enn de andre folka.

Lars og Elis pastasalat (uten pasta)

Ingredienser:
Sukkererter
Tomater
Ruccola
Mozzarella
Bacon
Basilikum
Pasta
Rødløk
Søt paprika

Fremgangsmåte:
Sett på ovnen. Gni inn paprika med olje, salt og pepper. Google hvordan i all verden man egentlig baker paprika i ovnen.
Stek baconet litt for mye, med to hele hvitløksfedd i panna.
Vask og kutt opp grønnsaker.
Sett på vann til pasta altfor sent. La det koke halvveis opp, innse at du ikke har tid til å vente på at den blir ferdig, og spis salaten uten pasta.