Hardcore-sjekking

Ondt Blod ville sjekke hvor koselig de kunne skrive uten at det ble pinlig – Slik ble låta «Frykt og Avsky» til.

Etter mange triste og tragiske låter ville gutta i Ondt Blod lage en deLillos-søt, smånervøs sjekkelåt, basert på den trivelige linja «æ vil bare henge med dæ». Det ble refrenget på låta «Frykt & Avsky».

– Jeg skrev teksten på vei til øving. Jeg husker ikke om det ble regnvær på veien, eller om humøret snudde halvveis, men da jeg var kommet frem hadde teksten utviklet seg til å bli mørkere enn planlagt. Teksten handler i korte trekk om å være nervøs, sjalu og smålig, forteller vokalist Aslak.

Riffet i låta ble til da de to gitaristene, John og Alex, spilte gitar skeivhendt på tull. Også bandnavnet ble bestemt under en navnekrangel en sen kveld på byen. Finnmarks-gutta valgte å vrake forslaget Smegmatron, og heller gå for Ondt Blod.

P3 URØRT MENER:

Bitende vers og varmt refreng gjør «Frykt og Avsky» til en blendende rocklåt med teft, energi og smittende entusiasme fra et nordnorsk band med ubegrenset potensiale.

Les og hør mer fra Ondt Blod her!

En god blanding

De fem bandmedlemene i begynnelsen av tyveåra møttes via ulike bandsamarbeid hjemme i Kirkenes. Flere av musikerne begynte etter hvert å flytte på seg og bandene ble splittet opp. I fjor høst, flyttet imidlertid tre av musikerne sammen i et kollektiv i Tromsø. Det ble starten på Ondt Blod. Nå studerer én juss, en skal bli grunnskolelærer. Én flytter møbler, en jobber i Natur og Ungdom og sistemann selger jeans. Bandet er en sammensetning av ulike sjeler – Det speiles også gjennom deres svært ulike musikksmak.

– Vi liker veldig mye forskjellig. Alex (gitar) er metallknallis og har Mastodon tatovert i bakhodet. Aslak (vokal) liker best sutrete indierock fra Storbritannia, mens Kristoffer (bass) hører mye på instrumental musikk som Mogwai, Explosion in the Sky og Kaki King. Og Håvard (trommer), han ville egentlig spille i et poppunk-band.

Alltid i forandring

De fem beskriver musikken sin som streit hardcore som både punkekidsa g metallfolk kan like. Låtene deres, med de nordnorkse tekstene og maskingeværaktige riff, er stadig i utvikling.

– Låtene utvikler seg kontinuerlig og trenger ikke alltid å bli helt ferdige. Plutselig får noen en fiks ny idé som må prøves ut, sier Aslak.

Blod og blåmerker

Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen dere har vært borti?

– Vi kan være ganske «cheesy», så hvert show er vel en liten skandale. Blod på gitarer og i ansikt, blåmerker, og øl som tømmes over vokalister som kaver på gulvet. Men den merkeligste historien tror jeg må ha vært lørdag for to uker siden, da vi spilte med punkebandet i Tromsø Pappasaft. Det utviklet seg til en ganske fuktig kveld, og etter showet begynte vi å gi hverandre artige utfordringer, eller såkalte «dares». En høydare var da tromme-Håvard gikk til et fullsatt bord, og spurte om de var bestevenner, for å så følge opp med å uttrykke sitt eget ønske om å ha en bestevenn. Ingen skandale, bare «good old fashioned fun».

Har dere noen andre favoritter på Urørt?
Labelbuds og bråkebøttene i Girl Army er blodtøft. Godguttene i PAPPASAFT. Bluesheltene fra Kirkenes i DR. Wessel, og The Subtractors fra Tromsø. Det er postpunk av beste merke.

I neste uke slipper bandet EPen «Kule til Kvelds» som er spilt inn og mikset av Ariel Sivertsen, gitarist i Tromsø-bandet Cazadores. EPen gis ut på Loyal Blood Records, plateselskapet til Yngve Andersen i Blood Command.