Rart hvor fort ting skjer om dagen. Det tok ikke lange tida fra Drake begynte å promotoere The Weeknd på Twitter til Toronto-prosjektet til Abel Tesfaye ble plassert i den samme PBR&B-boksen som Frank Ocean (hipster-r&b, altså, eller progressiv r&b, som noen velger å kalle det). Den beskrivelsen sier mindre om Ocean, Weeknd og (den manglende) likheten de to imellom enn den gjør om musikkskribenters stadige jag etter å putte ting i båser som varer en halvtimes tid.
Les anmeldelse: Frank Ocean – Nostalgia, Ultra (6/6)
House of Balloons, også den sluppet som en gratis miksteip på nett, er nemlig en god venstresving unna Oceans gjennombrudd Nostalgia, Ultra. Der sistnevnte fremstår som helhetlig i all sin utforskertrang, er Tesafayes ballonghus skeivt og sjarmerende bygget på referanser som strekker seg fra den samme Toronto-lyden Drakes faste produsent 40 har levert på Drakes første utgivelser, til Beach House-samples, gråtende gitarer og britisk klubbmusikk. Kanskje mer sprikende enn helstøpt, men definitivt interessant og med noen strålende øyeblikk.
De gangene prosjektet treffer hostes det nemlig opp et knippe låter med et bekmørkt hjerte tjukt utapå skjorta. De overraskende velskrevne tekstene, som sirkler rundt kjærlighet, sex, dop og sorg, funker best i møte med klaustrofobiske og mørke produksjoner, som på åpningssporet «High For This» eller fantastiske, UK Garage-på-rohypnol-låtende «What You Need». Når Tesafaye virkelig drar på og får vist fram følelsene som bor i stemmen hans på den smått strålende, nitriste «Wicked Games» er det liten tvil om hvilket potensiale The Weeknd faktisk har.
Når det er sagt: Ikke alt sitter like bra på denne debuten, og idet Tesfaye møter mindre motstand skinner han også mindre som vokalist – utover skiva blekner rett og slett et par av låtene satt opp mot de sterkere øyeblikkene, og for eksempel «Coming Down» ender opp forholdsvis uinteressant etter et par gjennomhøringer. Å kreve at alt skal være like oppsiktsvekkende som høydepunktene på en gratis debut-miksteip ville vært i overkant, og uansett hvordan man snur og vender på det, er House of Balloons blitt en sterk og uortodoks debut som lover strålende for de kommende åra. PBR&B eller ei.
Andreas Øverland
