Med enkelte hederlige unntak – som Kate Bushs jazzete snøplate 50 Words For Snow og dommedagslydsporet Tomorrow’s Harvest, signert elektronikaduoen Boards of Canada – synes ikke konseptalbumet på langt nær å ha den statusen det en gang hadde. Sånn sett stikker Los Angeles-fødte Julia Holter seg ut – på to av sine tre album har hun leflet med overhengende temaer.
Først ut var Tragedy, basert på det antikke greske teaterstykket Hippolytus, mens hennes tredje – og så langt beste – fullengder henter inspirasjon fra musikalen Gigi, samtidig som den har som mål å sette musikk og tekst til følelsene knyttet rundt det å leve der lysforurensingen er som verst.
Den mest markante forskjellen fra Loud City Song og forgjengerne Ekstasis og Tragedy er likevel at Holter har flyttet innspillingene sine ut fra soverommet og inn i studioet – medfølgende (stor)band, rikfoldig instrumentarsenal, strammere låtstrukturer, og all annen snop som naturlig hører til. Overgangen – samt klare referanser til jazzsangere som Ella Fitzgerald og Billie Holiday – tilfører 28-åringens lydlandskap, som ypperlig balanserer mellom lavmælt popmusikk og skakk ambient, elementer man ikke ante det ville være såpass tjent med.
Julia Holter – «Maxim’s I»
Eksempelvis setter inspirasjonen fra musikallydspor sitt preg på høyst konseptuelle «Horns Surrounding Me». Her nærmest ser man for seg hvordan den aggressive blåserrekken jager Holters karakter og omringer henne – mens Holters skrudde popteft får det hele til å bli overraskende umiddelbart. Og selv om den spretne vokalteknikken under første halvdel av «In The Green Wild» trolig vil irritere enkelte, er også den et av tydeligste eksemplene på at Holter kan skrive låter som fenger.
De aller beste sporene på albumet åpenbarer seg imidlertid etter gjentatte visitter. Riktignok er Barbara Lewis-coveren «Hello Stranger» nettopp dét, en coverlåt, men her tøyes det flotte utgangspunktet møysommelig ut til proporsjoner som gjør det vanskelig å svelge den beryktede klumpen i halsen. Også albumets briljante siste tredjedel – «He’s Running Through My Eyes», «This Is a True Heart», «City Appearing» – veksler henholdsvis mellom vindskeiv loungejazz og elegante pianoballader ment å lyttes til først og fremst etter at mørket har falt på.
Men nok om enkeltlåter: Loud City Song er først og fremst et mektig album. Julia Holter besitter nemlig de sjeldne evnene til å leve ut de mange ambisjonene som ligger bak dette storslåtte verket, og blåser dermed også friskt liv inn i den balsamerte poparven hun springer ut fra. Sånt setter dypere spor for hver gang albumets avsluttende støyparti ebber ut i stillhet. En liten stemme i hodet forteller meg at gevinsten kun vil bli større etterhvert som høsten sniker seg nærmere innpå.
Kim Klev
