Historiens mest innflytelsesrike

90-tallets hiphop var mer revolusjonerende enn The Beatles og The Rolling Stones, skal vi tro ny rapport. Norske eksperter er enige.

Don-Martin-Foto-Michael-Angeles1
Don Martin. Foto: Michael Angeles

En gruppe engelske forskere la nylig frem en rapport som tok for seg musikalske mønstre i amerikanske hitlister fra 1960 frem til 2010. Funnene viser at historiens mest revolusjonerende sjanger var hiphop.

Musikkteori var helt gresk for vår sjanger

Hiphopens egen Don Martin, kjent fra blant annet Gatas Parlament, peker på to punkter som han tror gjør hiphopen til en revolusjonær musikksjanger.

– For det første er det rapping, og ikke synging. Rapping i seg selv er et revolusjonært brudd på vokaltradisjon og er annerledes enn nesten alt annet.

Han mener også det finnes mye forklaring i de første hiphopernes sosiale bakgrunn.

– De som lagde musikken hadde verken tilgang til eller kunne spille instrumenter. Harmonier og musikkteori var helt gresk for vår sjanger veldig lenge. Når du har en hel gjeng mennesker som ubevisst bryter reglene andre musikere forstår og følger, da får du revolusjon.

Jay Z – “Feelin’ It”:

The Beatles. (Foto: NTB Scanpix, Reuters, Handout)
The Beatles. (Foto: NTB Scanpix, Reuters, Handout)

Jay Z mer revolusjonerende enn Paul McCartney

Forskningsrapporten er basert på musikalsk innhold som blant annet akkordbruk og tonevariasjon. Den hevder at Beatles og Rolling Stones’ innflytelse på de amerikanske hitlistene er sterkt overvurdert. Rapporten viser at soundet de britiske bandene angivelig introduserte, allerede fantes på hitlistene i USA.

Den største revolusjonen var derimot hiphopens inntog i mainstreamen i 1991. Studiet mener hiphop-bevegelsen på 90-tallet, med blant andre Jay-Z i spissen, er det mest innovative som har skjedd i musikkhistorien. «Hiphop saved the charts», fastslår forskningsleder Matthias Mauch til The Guardian.

The Rolling Stones – “Mother’s Little Helper”:

Hiphop har mye til felles med punken

Musiker og musikkansvarlig i Aftenposten, Cecilie Asker, mener  funnene ikke er overraskende.

– Hiphop kom på et punkt da popen var etablert. Den representerte avstand og oppør. Sånn sett har hiphopen mye til felles med punken.

Hun peker på jazzmusikerne på 30-tallet og mener de levde mer opprørske liv enn Paul McCartney og Mick Jagger.

– På 60-tallet krevde det ikke så mye mer enn spisse sko og hår over ørene for å gjøre opprør. Det revolusjonære med Beatles og Stones var det sosiale og kulturelle uttrykket det representerte. For første gang hadde vi kommersielle popstjerner.

80-tallet minst oppfinnsomt

Marie Amdam i Razika trekker også frem punkens revolusjonære kvaliteter.

– Punken var provoserende, politisk og krevde at folk tok et standpunkt. Veldig mye av indierocken og den alternative musikken i dag har dype røtter i punken. Viktige band som The Strokes og Arctic Monkeys oppleves av mange som pop, men har mange viktige elementer av punk!

Forskningsrapporten beviser at dagens hitlister ikke er mer ensporet enn før. Tvert imot utroper den 80-tallet (nærmere bestemt 1986) som musikkhistoriens minst oppfinnsomme periode. Trommemaskinen, som fikk sin dåp sammen med den britiske synthpopen, blir utpekt som syndebukk.