Telenor Arena er fullspekket med publikummere som ønsker Kygo velkommen hjem. Etter en lang og svett busstur opp til Fornebu går vi i samlet tropp mot arenaen med feite ullskjerf og inn i det vi tror skal være en tropisk sommerfest.
Tilbake til hjemlandet har Kygo tatt med seg Bonnie McKee, Jason Walker, Justin Jesso, Parson James og Conrad Sewell, alle familiære stemmer fra Kygos diskografi. Allerede fra første låt, «Never Let You Go» er pyroen i fyr og flamme. Pyroen er publikums beste venn gjennom kvelden og kanskje noe av det som hindrer oss i å dra hjem tidligere for å rekke Kveldsnytt. Flammene holder dog ikke på oppmerksomheten særlig lenge, og bidrar heller til å få Telenor Arena til å stinke gammel fis gjennom det nesten to timers lange settet enn å gjøre oss gira.
❤️ Elsker ❤️
Stemningen er lugn, selv om den aldri når toppen. Publikum har det mer gøy med hverandre og sine utdelte glowstick-lignende armbånd enn det vi får oppleve med en tørr Kygo bak keyboardet sitt. Publikum setter til dels pris på armbåndene som lyser i takt med musikken, og når det oppfordres til å holde opp blitsen på mobilen i «ekte» lighter-stil.
Det runger i veggene gjennom «First Time», «Stay» og «Younger» og «Riding Shotgun», sistnevnte med Bonnie McKee på vokal. Ja – sangeren synger surt som pokker, men nå får vi i hvert fall en smakebit på en artist som vet hvordan man får kontakt med publikum, fremfor Kygos lip-syncing de største delene av settet.
? Elsker ikke ?
Det blir vanskelig å skape en god dramaturgi når repertoaret består av låter med identiske oppbygninger. Kygo klarer aldri å løfte stemninga helt. Droppene er overdrevent forutsigbare og gjestevokalistene gjør det ikke særlig bedre når de drukner i dårlig lyd.
Håndverket synes ikke å være tilpasset et konsertpublikum. Foruten en «litt» pimpa intro av «It Ain’t Me», er det lite lek med overgangene og minimale forskjeller fra det som like gjerne kunne vært en streit spilleliste fra mobilen. Ingen scenetilværelse fra Kygo gjør konserten ekstra langdryg, selv hvor mye konfetti og pyro som slenges på mot kveldens avslutningsnummer «Firestone». Kanskje Kygo ikke føler seg hjemme i Norge lenger?
Marit Johansen
