Norsk musikkliv er ikke akkurat belemret med horder av artister som snakker politisk fra levra. Som regel går det sivilisert for seg i bransja; man skal jo tross alt omgås i uoverskuelig framtid.
Desto saftigere high fives til de som våger seg utpå. Du har selvsagt Karpe Diems sanntidsskildringer fra en mer eller mindre reell mellomposisjon. Men de bjeffende sørlendingene i Honningbarna er politiske på en langt mer konfronterende og polariserende måte. «Hvilken side er du på/ er du med oss?«, som de synger på sin nye plate (eller hva man skal kalle sju låter som klokker inn under femten minutter).
Det kan høres ut som et pussig poeng i en plateanmeldelse, men musikken er det minst interessante ved Goldenboy. Den låter som du sannsynligvis forventer fra Honningbarna om du kjenner dem: rett-fram-rock med både skandi- og punk-prefiks, og med ett og annet fett riff strødd utover (hør spesielt direkte ilske «Sinna unge menn»). Sangene er spilt inn live; som produsent merkes Kjartan Kristiansen (DumDum Boys) i liten grad. På godt og vondt.
Klart det hjelper at tekstene både er morsomme og nådeløse, med det kritiske blikket vendt i alle retninger – inkludert innover («så knel neger/ knel kvinne/ goldenboy«). Morsomme og poengterte formuleringer forekommer hyppig, en personlig favoritt er «jævlane får monopol/ på revolusjon og aggresjon» fra «Lillesøster». Eller «jeg plukker frykten min fra øverste hylle» («Drep meg»).
Den overhengende tematikken – i det minste etter det innledende tittelsporet å dømme – er hvite middelklassegutters svært gunstige posisjon i den menneskelige næringskjeden. Det er vanskelig å skulle bestride det (selv om enkelte utrolig nok prøver), og en del av temaene står i fare for å behandles med en predikants tone overfor menigheten (lykke til med å finne de som brenner for politi med gønnere, gutter).
Da er det befriende å høre de åpnere og mer ideologiske «Sinna unge menn» og «Livet og døden». I en verden som stadig humper nærmere avgrunnen har uansett ingen vondt av å la seg refse av Honningbarna i et snaut kvarter.
Marius Asp
