Det er ett år siden Horten-jenta Marie Ulven sprang kapasiteten til Øyafestivalens minste scene, og overbeviste samtlige med en av festivalens aller beste konserter det året. I mellomtiden har hun fullt fortjent blitt kåret til kåret til Årets Urørt, sluppet et solid knippe soveroms-produserte singler, turnert USA rundt og blitt intervjuet i New York Times.
Er det mulig å bevare den samme ungdommelige sulten etter slik suksess?
Fra start er det noe som skurrer — men det er ikke bandets feil. Under åpningslåta «4AM» skjærer vokallyden i ørene, og Ulven rekker ikke engang å ta imot applausen før hun løper ut av scenen for å snakke med lydmannen.
Lydproblemene preger dessverre starten av konserten. Veiving til siden stjeler oppmerksomheten til flere av bandmedlemmene med jevne mellomrom, og til tider virker bandet småsurt og lite samspilt.
Det er symptomatisk når en av låtene som fungerer aller best er rolige «Watch you sleep.», der Ulven får stå alene igjen med gitaren. Den nakne og manende stemmen har ingen problemer med å fylle Malakoffs Amfi, og et øyeblikk føles som om vi alle er vitne til en intim nach-konsert inne på soverommet hennes.
Men herfra og ut gjør backing-kvartetten en solid jobb med å bringe de intime låtene fra soverommet til den store scenen.
De tekniske problemene er heller ingen stor hindring for kjemien med publikum — noe Ulven selv passer på å påpeke med sin humoristiske selvbevissthet.
Hun setter fra seg gitaren og beveger seg fritt rundt til den hittil uutgitte låta «Bad idea», hennes kanskje mest pønkete låt til nå. Dessverre blir den litt for repetetiv til å virkelig kapre oppmerksomheten.
Helt ferske «I’ll die anyway» (sluppet i går!) fungerer derimot bedre: Noen publikummere ser til og med ut til å ha lært seg teksten allerede.
På scenen er Ulven som alltid energisk og livlig. Under samtlige låter hopper Ulven opp og ned og lar rockehåret flagre. Likevel sitter man igjen med følelsen av er noe pliktmessig ved hele konserten:
I fjor var Girl In Red var et ferskt, rått og forfriskende tilskudd blant de mange rutine-pregete superstjernene på Øya. Ett år senere kan det virke som om noe av sulten har forsvunnet — at bandet, etter ett år på turné, nå har glidd inn i de etablertes rekker.
Det er synd, men selvfølgelig helt naturlig. Når bandet avslutter med energibombene «Girls» og «I wanna be your girlfriend» sitter likevel alt som det skal. Da er det nesten så Ulven stagediver. Men bare nesten.
Her kan du lese alle NRKs musikkanmeldelser.
