Det beinharde skillet man før i tida hadde mellom de såkalte major- og indieartistene er kanskje ikke like klart i 2012 som for noen år siden. Likevel er det fortsatt forskjell på om man gir ut en plate på en lite, «independent» plateselskap, eller har markedsføringsapparatet til et stort majorselskap som Univeral eller Warner i ryggen.
Stadig flere band og artister, som gir musikken sin ut på uavhengige plateselskaper selger imidlertid godt. Det viser en oversikt fra IMPALA (Independent Music Companies Association), som representerer over 4.000 europeiske selskaper og organisasjoner – blant andre norske Fono.
Med jevne mellomrom deler de ut priser for antall solgte plater i Europa fra indieselskaper, uavhengig av hvilke land platene er solgt. Prisene delers kun ut til plater som selger under én million.
– Har styrket seg
I deres nyeste prisutdeling har de fått 117 registrerte utgivelser, noe som er det største antallet noensinne for Impala. Inntrykket, også for norske indieselskaper, er at det går stadig bedre for de uavhengige.
– Mitt inntrykk er at indiedelen av bransjen har styrket seg og tar stadig større plass i landskapet, både nasjonalt og internasjonalt, sier Kristine Bjørnstad til P3.no.
Hun er label manager for Tuba Records, som er en del av Cosmos Music Group. De har gitt ut artister som Enslaved, Skambankt, Keep of Kalessin og Lumsk.
– Samtidig opplever vi større konkurranse fra majorselskapene i kamp om enkeltartister. De har i større grad enn før interesse for de samme artistene som vi ønsker å signere, og har i så måte utvidet majorselskapenes nedslagsfelt, mener hun.
– De er små og smidige og kan snu seg raskt.
Også Joakim Haugland er blant annet mannen bak selskapet Smalltown Supersound, med utgivelser fra artister som 120 Days, diskJokke, Lars Horntveth og ikke minst Jaga Jazzist på samvittigheten. Han er enig i at de mindre plateselskapene blir stadig sterkere.
2.000 dollar i måneden
– De er små og smidige og kan snu seg raskt når nye trender og tendenser og distribusjonsformer dukker opp, sier han.
– Den norske elektronikaduoen Lemaitre ga ut sin debut-EP uavhengig i 2010 via Tunecore.com. De tjente over 2.000 dollar i måneden på salg og strømming, uten management, plateselskap, booking eller promotion, forteller Wareing til P3.no.
– Det er enklere og billigere enn noen gang tidligere å produsere, distribuere og promoter musikk. Det potensielle publikummet er globalt, selv om man sitter i et soverom på Majorstua. De store selskapene er ikke lenger «dørvoktere» for de store massene med forbrukere, mener han.
– Det er svært vanskelig å eksportere norsk musikk fra Norge når man har et så lite hjemmemarked.
Christopher Wareing jobber for labelen Made, som gir ut folk som Vinni, Lars Vaular og Sondre Lerche. Han gir oss ett eksempel på en uavhengig utgivelse med suksess gjennom moderne kanaler.
-Aldri vært en bedre tid
Wareing mener det aldri har vært en bedre tid for å gi ut musikk utavhengig av store plateselskaper, og peker på distrisbusjonskanaler som CDbaby.com og Tunecore.com som gode kanaler.
På lista over artister med gode salgstall fra IMPALA er det eneste norske bidraget Röyksopp, som får sin heder for salg gjennom en label i Belgia. At det ikke er flere norske bidrag mener Joakim Haugland handler om at det er få norske band med internasjonale platekontrakter.
– Det er svært vanskelig å eksportere norsk musikk fra Norge når man har et så lite hjemmemarked som vi har her i Norge. Alle de store indieselskapene som markerer seg har USA eller UK som sitt hjemmemarked. Det betyr at de kan bygge seg solid økonomi i sitt hjemmemarked, som de så kan bruke på å distribuere platene ut i resten av verden, mener han og Kristine Bjørnstad stemmer i.
– Noe å strekke oss mot
– Det er lettere å selge 75.000 skiver i Tyskland enn i Norge. Det hadde vært interessant å se en liste over bestselgende indieartister hvor hjemmesalg er ekskludert.
Hun understreker for øvrig at det kan være det finnes flere norske plater som har oppnådd stort nok salg, men som ikke har registret seg for å få IMPALAs-salgstroféer.
– Når det er sagt, så viser denne oversikten at vi helt klart har noe å strekke oss mot, og mye å jobbe med i forhold til å eksportere norsk musikk.
– Først og fremst må de være originale og skrive bra låter.
– På sett og vis var Röyksopp på rett sted til rett tid. De lager en type «varm» elektronika som var ekstremt populær på starten av 2000-tallet. Men hvilke internasjonale partnere du klarer å tiltrekke deg har også mye å si for hvordan du blir mottatt i markedet, mener Christopher Wareing.
– Lag bedre låter!
Så hvordan skal norske artister og uavhengige distributører bli endra bedre på å hevde seg internasjonalt? Kristine Bjørnstad oppsummerer godt svaret:
– Lage bedre låter, bli mer ambisiøse, jobb hardere og få et proffere apparat med bedre nettverk
– Først og fremst må de være originale og skrive bra låter. Sverige lykkes på alle plan fra Robyn til The Knife, The Tallest Man On Earth, First Aid Kit, Swedish House Mafia og Avicii. Så det er mulig. Svenskene er flinke og får det til. Men nesten alle de nevnte artistene er også signert på kontrakter i utlandet, i likhet med Røyksopp, legger Haugland til.
Christopher Wareing mener man må tenke på hele pakka og presentere noe originalt som skaper en emosjonell reaksjon hos folk og lage gode videoer.
– Gjør musikken din tilgjengelig over alt samtidig, både for salg og gratis. Bruk sosiale medier godt og lei inn gode promofolk i viktige territorier. Få en god bookingagent, ha et brilliant liveshow og lever hver gang!
