by:Larm nærmer seg med stormskritt, og i Emilie Adams sitt tilfelle er det en sjanse for at dette blir første gang folk kan bli kjent med henne. Eller, andre gang er kanskje mer korrekt. Ansiktet til den knapt 20 år gamle jenta fra Jørpeland i Rogaland har vært på TV-skjermene ved flere anledninger, både i «Idol» og «The Stream» tidligere. Til tross for at hun ikke seiret i selve programmene, ble hun i etterkant belønnet med platekontrakt likevel.
Timet og tilrettelagt opp mot by:Larm-debuten slipper hun i dag det som kan anses som hennes første ordentlige og selvstendige utgivelse. Med sine fire låter er EPen Aliens kanskje ikke best, men definitivt ikke verst heller i det evig yrende norske poplandskapet.
❤️ Elsker ❤️
Adams, med låtskrivere, og produsentene i Skinny Days, gjør mye riktig her. Dette er definitivt pop, men hun unngår å tråkke i de aller verste sjangerklisjéene. Akkurat det er jeg riktig glad for, altså mangelen på tradisjonelle drops, trap-rytmer og melodiøse «ekorn-stemmer» i introene, blant annet. Det er bra at de har holdt seg for gode for slikt.
Jeg liker ofte produksjonen på låtene, som det smått forfriskende refrenget til «Watermelon», elementene og strukturen som utgjør «Aliens», og det at hun vet å holde litt igjen slik at det ikke blir overprodusert eller for mye som skjer. Sterkest er «Dance In The Rain», der du hører Adams sin kjærlighet for Lorde skinne gjennom på en fin måte. Den er også en kontrast til nettopp «Aliens» rent humørmessig, som sørger for en grei miks mellom det lystige og melankolske på EPen.
? Elsker ikke ?
Jeg savner noen sterkere hooks på disse fire låtene. For selv om Adams generelt markerer seg positivt i mine ører, er musikken litt forglemmelig. Noe bedre flyt mellom låtene, siden dette er en EP, er også noe som kunne forbedret selve helheten her.
Nicolay Woldsdal
