Lørdag spilte Susanne Sundfør konsert på Energimølla i Kongsberg. Hun opplevde noe som så mange andre artister har opplevd før henne; deler av konserten ble skjemmet av et i overkant skravlende publikum.
«Kongsbergs blanda kaklekor»
Det hele endte ifølge Laagendalsposten med at Sundfør ved konsertslutt ba «kaklerne om å gå hjem for å spise bæsj».
«Susanne Sundfør satte pris på de fleste, men verken hun eller undertegnede synes Kongsbergs blanda kaklekor gjorde noen god innsats», skriver blant annet en av avisas lesere i et leserinnlegg.
Sundfør har idag ikke ønsket å kommentere saken ytterligere overfor NRK , men Ida Lyxzen i Sundførs plateselskap EMI, bekrefter episoden overfor VG.
– Det var ment som humor og folk lo og klappet. Hun fikk støtte av publikum og stemningen var ingenting annet enn god, sier Lyxzen til avisa.
Støtter Sundfør
Om man spiller musikk som i partier, eller hele tiden, er av den lavmælte typen, er det ofte at et feststemt publikum overdøver det som skjer på scenen. Spesielt for publikum som står et stykke bakover i lokalet.
Unni Wilhelmsen er en artist som har opplevd dette flere ganger og støtter Sundfør i hennes kamp for de som faktisk vil høre på konserten.
– Folk har ikke holdt mye skoleforedrag eller konfirmasjonstaler i sitt liv om de ikke skjønner at det er fryktelig nedverdigende å bli betvilt på den måten. At man ikke kan være stille den ene eller halvannen time en konsert varer, sier Wilhelmsen til Norgesglasset i NRK P1.
– Jeg må jo ta vare på det publikummet jeg har fått, som har betalt masse penger for å komme inn, og som tross alt er der for å høre etter. Jeg har jo en slags forpliktelse overfor dem også, sier hun videre.
Vil ikke kjefte
Wilhelmsen understreker at hun i alle år har vært nøye med å ikke faktisk kjefte på publikum.
– Jeg blir aldri furten eller sint, og jeg kaller ikke publikum noe som helst. Jeg opplyser om at det er vanskelig å konsentrere seg og sier fra at det er folk som ikke trives fordi noen ødelegger for de andre. Også prøver jeg å få de som ønsker å høre til å ta ansvar og hysje på de som bråker.
Unni Wilhelmsen debuterte som liveartist i 1997 og var en av de første til å begynne med å si fra om at hun ville ha mindre bråk. Det har gitt blanda respons.
– Da jeg begynte å si fra var det litt nytt for publikum. Jeg skjønte at en del artister jeg kunne sammenlikne meg med ikke tok den sjansen, å si fra. Noen ble bare så sure at de gikk av scenen uten å si fra først.
– Pressen var heller ikke helt med på at jeg skulle sette noen ny standard for hvordan det skulle være. Det var jeg som var gjest, jeg som var på besøk og meg som hadde en jobb å gjøre. Jeg måtte bare forholde meg til hvordan folk valgte å gjøre det på det stedet jeg hadde kommet på besøk til, forklarer Wilhelmsen.
Ønsker annen konsertkultur
Hun synes det er vanskelig å få til en konsertkultur i Norge, slik som i Tyskland, og viser til at folk der ikke går på konserter de ikke er spesielt interessert i. Hennes oppfordring til det norske folk er ganske klar:
– Hvis du ikke er interessert nok i å høre på det som skjer, så kan du bruke pengene dine på noe annet. Du kan i hvert fall slutte å forstyrre de som virkelig vil følge med.
– Og man kan jo forsøke å sette seg inn i den situasjonen med å sitte alene på en scene … hvor enkelt er det å stå der og kanskje legge hodet og hjerte på blokka, også står folk med ryggen til og roper på «tyrkershot», liksom.
– Det er kjempeuhøflig. Det minner om en slags bortskjemthet, mener hun.
– Bør si fra
Jørgen Hegstad er prosjektleder for Urørt og anmelder i P3. Han har vært mye på konsert og synes kanskje ikke det norske publikummet er det aller verste.
– Nordmenn er utrolig høflige folk, i forhold til det de kan være i USA og England. Jeg har vært på konserter der jeg ikke har hørt noe som helst.
Han forstår imidlertid godt at enkelte artister reagerer på bråk i publikum.
– Små, norske band. Kanskje smale artister, som har et lite publikum. Hvis det i tillegg blir folk som prater og ødelegger, så skjønner jeg godt at de reagerer. Det synes jeg de skal fortsette å gjøre også.
