P3 Urørt mener:
Et uimotståelig trommetrack danner bakteppet for denne unge, vitale rapperen fra Oslo via Kina. 19-åringens musikalske flyt gjør «You» til et overbevisende møte med en artist vi er sikre på at du vil høre mer fra.
Sjekk ut profilen til André på Urørt her!
Navn:Robert Andre Pei Johnsen
Alder: 19 år
Fra: Oslo
Sjanger: hip hop
Inspirasjon: Arif, PARTYNEXTDOOR, FKA Twigs m.f.
Når og hvordan startet du og lage musikk?
– I tiendende klasse begynte jeg å tukle og spilte inn litt i Garageband med PC-mikrofonen. Før det hadde jeg alltid vært freestylerapper, og det er vel det jeg fortsatt føler er mest naturlig for meg. I fjor flyttet jeg tilbake til Norge, fra Kina. Det var en stor forandring for meg og jeg følte jeg like så godt kunne benytte det som en sjanse til å utvikle meg selv med de mulighetene vi har her. Det var først da jeg begynte å ta dette seriøst.
Hva er bakgrunnen for at du kaller deg Andre?
– Stort sett kaller folk meg Robert, men jeg syns det er vanskeligere å separere meg selv fra musikken hvis jeg går under navnet som alle kjenner meg for. Det blir som å skrike ut alt det man vil si. Ved å gå under det andre navnet mitt, opplever jeg at det er lettere å utforske tekster samt snakke om ting som jeg ellers ikke hadde vært like entusiastisk for å snakke om.
Hva er historien bak låta «You»?
– Låta ble til for en god stund siden. I januar i år vant jeg X-Ray UKH sin rap-battle, og premien var å få spille inn en EP med produksjon, miksing og mastering. Jeg og produsenten, Nick Hatch, som utenom å hjelpe ungdommer på X-Ray, også er trommis i Awesomnia og Admiral Ps Global Citizen Band, rota mye med ulike ideer. En dag kom han opp med beaten til «You». Han bestemte seg så for å spille live trommer på beaten istedenfor å legge 808’s og Boi 1da kits (elektroniske trommer, red. anm.) på sangen. På den tiden hadde jeg gått rett ut fra videregående og begynt på høyskolen. Den norske vinteren preget meg mentalt og ting hadde ikke gått helt som jeg hadde håpet etter jeg hadde flyttet tilbake til Norge. I tillegg til noen personlige dilemmaer, var det på denne tiden lett å skrive rett fra hjertet. Etter at jeg hadde skrevet versene prøvde jeg å synge hooket selv, men det gikk ikke helt som jeg hadde håpet. Da fikk jeg den kjempeflinke artisten Lotus til å synge for meg – noe som virkelig la til ett helt nytt element til låten.
Hvordan går du frem når du lager musikken?
– Jeg liker å ha alle beats klare før jeg virkelig setter meg inn for å skrive teksten. Jeg liker også å jobbe intensivt over to dager, eller en uke i stedet for en time her, og en time der. Da er det fort gjort å ikke bli ferdig. Det er viktig for meg å føle for det jeg lager. Hvis målet er å nå noen andre og få dem til å føle en viss ting, glemmer jeg hva det er som gjør min egen musikk, til nettopp min musikk.
Hvordan vil du selv beskrive musikken du lager?
– Jeg vil si at det er mye melankolske vibber, men jeg prøver å utvikle den karakteristikken i stil med tekstene. Jeg prøver også å lage mer positive låter. Jeg lager jo trist musikk fordi jeg stort sett foretrekker det selv. «Casimir Pulaski Day» av Sufjan Stevens og «Wash» av Bon Iver er to av mine absolutt favorittsanger, og jeg håper jo at jeg kommer til et punkt hvor folk vil høre på musikken min hvis de er triste. Hip hop-sjangeren kommer naturlig for meg. Jeg er ikke den raskeste rapperen, men hvis noen vil freestyle så er jeg alltid med.
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrièren så langt?
– Det har ikke skjedd så mye interessant så langt, men den gangen jeg virkelig måtte se meg selv i speilet var da jeg spilte på et bibliotek for tre personer. Disse personene var noen heavy metal-folk som hadde kommet for å opptre selv. Jeg var ikke skuffet over at ingen kom, men da jeg sto på scenen, gjorde jeg det fordi jeg følte at det var det jeg ville. Jeg hadde gitt alt selv om det ikke hadde vært noen der.
Ett øyeblikk jeg husker svært godt var da jeg i fjor var på X-ray med noen andre ungdommer. Nico D var også der for å snakke med en NRK-reporter om hva han hadde gjort for å lære ungdommer på X-ray om musikk. Jeg var skikkelig veldig glad for jeg hadde fått spilt inn min første låt mens Nico D så på, og ga meg mange tips. Da reporteren kom inn ville han snakke med alle i rommet unntatt meg, og da han var ferdig stoppet Nico D han og sa «Yo vent mann, du kan ikke dra før du snakker med han her! Dan er en helt syk rapper». Jeg fikk derfor være med likevel og den episoden har betydd mye for meg. Jeg er veldig takknemlig for alle mulighetene jeg har fått fra både folk som jobber på X-ray og utenfor. At folk vist at de har en viss tro på meg som rapper, har hatt mye å si. Så det mest interessante som har skjedd i karrièren min så langt, er å ha hatt folk med troa på meg, og alle tingene jeg har lært fra denne støtten.
Hva gjør du til vanlig?
– Jeg tar opp eksamener, skriver låter, nettverker, er skuespiller for et stykke i operaen (SPRING UP! FEB 12-16), og jobber.
Hva er dine inspirasjonskilder?
– Artister som FKA Twigs, JNS – som har ett av de feteste, norske hip hop-albumene på en god stund og Arif – som står bak den eneste skiva jeg faktisk kjøpte i fjor. Når jeg hører disse artistene føles det ut som de kun står for seg selv, og gjør det de føler er riktig for dem. Det står det stor respekt av.
Tommy Tee har også alltid inspirert meg. Han er jo tross alt Norges hip hop-gudfar, og det som virkelig fikk meg til å like norsk hip hop som ung, var låter som «Drabant» og «Keep Talkin». Norske produsenter har også virkelig blitt inspirasjonskilder for meg de siste året. Jeg syns alle produsentene som er med i B.A.W.S er dritfete, og i verdensklasse. Axxe, Tailors, og Magnify og Nasty Kutt er alle produsenter som har inspirert meg til å jobbe hardere.
Den inspirasjonskilden som virkelig har påvirket meg i det siste året er PARTYNEXTDOOR. Beatsa og bruken av stemmen hans er helt utrolig. «TBH» er min mest spilte sang noen sinne. Jeg tror jeg ligger på 1200 spillinger av den låta. I blant finner man bare en artist som man virkelig idoliserer!
Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen du har vært borti?
– Det er jeg virkelig ikke sikker på, har ikke så mange merkelige opplevelser rundt musikken. Det har gått ganske «straight forward» så langt.
Hva skjer fremover? Noe spennende på gang?
– Det skjer en god del! Akkurat nå er jeg nesten ferdig med mixtapen min «Traces». Den er stort sett laget med beats fra Ta-Ku og Nujabes, og mesteparten var skrevet før denne EP’en, så innholdet er ganske passende til den kalde norske vinteren. Ellers har jeg akkurat begynt med ett prosjekt med litt mer hardere beats, sammen med en produsent fra California. Jeg har akkurat fått beatsa fra han, så jeg begynner straks med skrivinga. Jeg satser på å få ut ett prosjekt til innen utgangen av 2014.
Har du andre favoritter på Urørt?
– Moonshine, Bright og Arif. Pasha fra Moonshine har gitt meg mange gode tips til hvordan jeg bør gå frem for å skape kontakter i industrien. Bright er konsistent og jeg gleder meg til hans neste utgivelse. Låta hans «99 problems» er helt syk. Første gang jeg hørte om Urørt var jo da Arif slapp Kom så tok færdih og vant finalen. «Våken» fra Aldri og Alltid-utgivelsen hans fra i fjor, er definitivt på topp 20-listen min når det gjelder sanger fra de siste to årene.
Hvordan ser drømmegigen ut?
– Drømmen som jeg håper å en dag oppnå er å spille til en utsolgt sal på SOB’s i New York. Alle artister de siste årene som jeg har sett bli store, hadde alltid denne ene giggen på SOB’s som var skikkelig bra, og som gjorde at ballen begynte å rulle. Akkurat nå vil jeg aller helst fokusere på å lage musikk som folk liker. Jeg kan jo ha så mange gigs som mulig, men hvis ingen føler musikken min er det meningsløst. Jeg vil at musikken skal være grunnen til at folk vil komme og se meg live. Jeg vil være en artist folk føler de får ordentlig kontakt med.
Nevn en konkret låt du har blitt inspirert av?
– «Street Lights» av Kanye West fra skiva 808’s & Heartbreaks. Det tok en stund før jeg likte den, men i ettertid er det låta som definitivt har satt størst inntrykk fra den plata. Selv føler jeg meg ikke så hjemme her i Norge, og noen ganger med folk generelt, så det han snakker om i låten har hatt en ordentlig påvirkning på meg og valgene jeg har gjort det siste halvannet året, samt valgene jeg kommer til å ta i framtiden. Den følelsen av at man vet hvor man vil, men ikke hvordan man skal komme seg dit, eller om man i det hele tatt kommer seg dit – det inspiserer meg til å gjøre mitt beste for å oppnå det jeg vil.
Når hører du ikke på musikk?
– Når øretelefonene mine slutter å funke.
Når danser du? Hva skal til for å få deg ut på gulvet?
– «When its poppin». Det skal ikke mye til.
Hva er ditt første musikalske minne?
– Da jeg som 10-åring måtte alltid kjøpe nye batterier til Walkman’en for å høre på 50 Cents Get Rich or Die Trying på repeat.
Hvordan skjønte du at du skulle bli musiker?
– For meg handlet det mer om når jeg skjønte hva jeg ville med meg selv. Jeg ville snakke med og for folk, og musikk gjør det mulig for meg å gjøre akkurat det.
Hvis du kunne valgt helt fritt, hvilken låt skulle du gjerne covret?
– PARTYNEXTDOOR – «Belong To The City». Det er favorittsangen min fra i år. Jeg kan jo egentlig ikke si at jeg burde coveret noe som helst med sangstemmen min, men skulle det vært en sang, er det helt klart denne.
