– «Up For The Game» lagde jeg som er slags reaksjon til et New York-opphold jeg hadde for tre år siden. Jeg var helt alene der i en måned, og gjorde det aller meste alene, og fikk lagt til en ukes festing med venner på slutten. Da jeg kom hjem var jeg blakk og litt forvirret over livet mitt, og bestemte meg for å ta litt tak. Låten falt på plass i studio i fjor, etter jeg begynte å jobbe sammen med Odd Martin Skålnes, forteller Maylen Rusti.
P3 Urørt mener:
Det er motsetningene som virkelig skiller Maylen Rusti fra mengden av popartister. En krystallklar, stødig og vakker stemme møter leken og uredd låtskriving i «Up For The Game».
Sjekk ut profilen til Maylen Rusti på Urørt her!
Når og hvordan startet du å lage musikk?
– Jeg begynte å synge ganske rett etter jeg kunne snakke. Men sånn på ordentlig etter jeg fikk min første gitar da jeg var ti år. Av en eller annen grunn falt det meg veldig naturlig å synge og finne på melodier, kanskje fordi min mor var kordirigent og pleide å spille piano om kveldene da jeg skulle sove.
Hvordan går du frem når du lager musikken?
– Jeg har som oftest en eller annen melodi i hodet. Derfor kan jeg være litt ukonsentrert på andre områder. Noen ganger tenker jeg på en tekstlinje som kan være utgangspunktet for en ny låt, men som oftest er det en melodi. Hvis jeg er på farten spiller jeg den inn på mobilen slik at jeg kan jobbe videre med den senere, og hvis jeg er hjemme og har tilgang til f.eks en mac, så spiller jeg den inn med det samme melodien begynner å ligne på en låt, og låten begynner å ta form. Jeg liker å snekre sammen hjemmelagde demoer basert på hvordan låten var helt i starten, f.eks. å bruke det aller første vokal-taket og spille inn de aller første idéene som faller meg inn, for så å gå i studio og bearbeide det, og kanskje gi låten et nytt og lenger liv videre.
Hvordan vil du selv beskrive musikken du lager? Hva er karakteristisk? Hvordan ble det denne sjangeren?
– Jeg har gått fra å skrive mye singer-songwriter, mer folk-inspirert musikk, og til og med litt jazzinspirert musikk, til å skrive pop/alternative. Det tror jeg nok var en reaksjon på all den avanserte «flinkis»-musikken jeg hadde rundt meg da jeg studerte. Målet med den platen jeg har laget nå, og med «Up For The Game», var at jeg ville skrive musikk som fanget et vanlig publikum, og ikke bare andre musikere. Jeg ville skrive noe som de fleste kan forholde seg til, hvor jeg inviterer folk inn i et univers av tekster og melodier som betyr noe for meg, og som forhåpentligvis kan bety noe for andre også.
Se musikkvideoen til «Up For The Game»:
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– Vanskelig spørsmål! Det å være musiker gjør i hvert fall at man møter veldig mange interessante mennesker. For eksemper da jeg ble invitert til New York for å spille inn plate hos en produsent i 2011. Produsenten er gift med en av mine favorittartister, Martha Wainwright, og jeg fikk bo hjemme hos dem. Plutselig en dag fant jeg meg selv sitte ved stuebordet deres sammen med henne, Rufus Wainwright og Joan as a Policewoman, og da de tok meg med ut fikk jeg hilse på Doveman, Hannah Cohan, Annie Clark, bandet til Bon Iver og Linda Thompson.
Hva gjør du til vanlig?
– Jeg skriver musikk så ofte jeg kan, spiller konserter når jeg får sjangs, også holder jeg sangkurs innimellom. Ellers har jeg flyttet ganske mye de siste 5 årene, og møtt mange forskjellige mennesker, så jeg driver vel å finner ut av meg selv også.
Hva er dine inspirasjonskilder?
Jeg liker Martha Wainwright, fordi hun synger fra hjertet, og har kule tekster. Ellers liker jeg Cocteau Twins sine mystiske lyder og fancy melodier, jeg elsker albumet Blue med Joni Mitchell, Lykke Li har en kul greie, Kings of Convenience er mine barndoms crushes, St Vincent er sykt bra på elgitar, også liker jeg å høre på Antony and The Johnsons og Leonard Cohan. De har veldig fine stemmer på hver sin måte, og synger med sjel.
Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen du har vært borti?
– Jeg har heldigvis ikke vært innblandet i noen skandale, men jeg har spilt på ett par julebord. Det er alltid en merkelig opplevelse.
Hva skjer fremover? Noe spennende på gang?
– Jeg slipper debutalbumet mitt, Heartmachine, 12.september!! Gleder meg sykt! Det kommer også en video til tittellåten etterhvert, og litt konserter.
Har du andre favoritter på Urørt?
– Jeg hørte akkurat Marble Pools med låten «Windowpanes». Jeg digget den, og synes den har en utrolig innbydense atmosfære.
Hvordan ser drømmegigen ut?
– Vet ikke helt. Kanskje å spille i Royal Albert Hall om ca 100 år. Hvor folk kommer kun for å høre mine låter. Kanskje med et symfoniorkester.
Nevn en konkret låt du har blitt inspirert av. Hvorfor?
«Who Is It av Björk». Jeg liker melodien, beatet og måten hun synger på. Og «Overgrown» av James Blake, fordi han skaper magi med stemmen over helt enkle beat.
Når hører du ikke på musikk?
– Når jeg skal lese bøker eller konsenterer meg om noe.
Når danser du? Hva skal til for å få deg ut på gulvet?
– To øl, en snus og god musikk.
Hva er ditt første musikalske minne?
– Jeg tror det var en dobbelt-cd med Maj-Britt Andersen. Den fikk meg til å like musikk. Jeg har blitt fortalt at jeg satt og lyttet intenst til den da jeg var liten, og at jeg kunne synge på Toten-dialekt omtrent før jeg kunne snakke.
Hvordan skjønte du at du ville bli musiker?
– Da jeg var liten sa jeg at jeg skulle bli popstjerne. Det er litt rart å tenke på at det fortsatt er det jeg har lyst til å bli, haha!
Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.
