Litt av en type, denne Justin Drew Bieber. Som et av de store idolene fra vår tid har han allerede herjet i popkulturen i en årrekke, og som artist blir han stadig mer kunstnerisk interessant og kritikerrost.
Han snudde Oslo sentrum på hodet med en gratiskonsert på operahuset i 2012, mens han stormet av scenen på Chateau Neuf etter én fattig låt i fjor, på grunn av vannsøl på scenen. Om det voldsomste hysteriet muligens har lagt seg, elskes han fortsatt intenst av mange her til lands.
Vår anmelder Yordana Jakobsen var på plass i Telenor Arena for å gi oss sin direkterapport fra kvelden, låt for låt.
—
Lyset slukkes og det hyles. Bassen er så hard og insisterende at det dirrer i brystkassa. Vanskelig å høre noe annet enn bassen, egentlig. Omsider kommer vår mann heist opp i en flyvende glassboks fra scenegulvet og opp mot taket. Låta «Mark My Words» er i gang som første låt ut. Flere iPhones lyser i været. Det er ingenting å utsette på stemmen, men lyden generelt er ikke god. En rolig start uten noe videre spenningsmoment.
Så er det klart for en Skrillex- og Diplo-produsert hit mange har ventet på. En rekke hvitkledde dansere dukker opp til introen. Med ett blir det tropical house-fest. Flere i publikum hopper og hyler i takt med de fengende rytmene. Røyk skytes opp i været fra maskiner på scenen. Betydelig bedre stemning enn til å begynne med. Midtveis kommer en dubstepsekvens hvor Justin kjører full koreografi med danserne. Mye hopping og energi.
Groovy disco er det neste på menyen. Publikum holder seg rolige, før Bieber ber om at hender skal føres opp i været. Dette adlydes naturligvis – en liten stund, i alle fall. Låta har sine rolige partier også, og midtveis heises Bieber opp i været på et stillas før det brått skytes fyrverkeri. Jeg savner likevel litt mer energi hos Bieber. Denne låta når ikke helt det potensialet den har.
Nå befinner Justin seg inni et slags bur. «I’ll Show You» starter med at Justin forteller om at han bare er menneske og at folk sier han ikke er bra nok. Flere i publikum synger med – medfølelsen er åpenbar. Flammelignende figurer styrer lysshowet på skjermene, samt det lille buret Justin befinner seg i. «Dont forget that I’m human», synger han på denne basstunge r&b-balladen. Til slutt forsvinner han ned under gulvet igjen. Ikke superengasjerende, dette.
Neste låt starter med en mørkkledd danser som groover til beats alene foran på scenen. Han går omsider av. Usikker på hvem det der var. Og der kommer Bieber opp fra scenegulvet igjen. «The Feeling» er opprinnelig med Halsey, som for anledningen kun er å se på video på skjermene i bakgrunnen med rosa atmosfæriske animasjoner – bak seks jenter som henger i tråder og gjør akrobatikk. Justin forholder seg rolig. Ser faktisk ut som han kjeder seg litt.
«Boyfriend»! Biebs rapper verset, publikum hyler. Dansere i lysende drakter hopper og krabber oppå lysende stillaser. Masse røyk skytes ut i mellomspillet, som ikke er ulikt dubstepsekvensen vi hørte på «Where Are Ü Now». Bassen er fremdeles for høy. Litt mer fart på denne enn forrige låt.
«Norway, whats’ up? I said: Norway, what’s up?». Nå skal han ta det ned, sier han, og setter seg i en rød sofa med kassegitaren sin. Hundrevis av lysende mobiler skytes opp i været. Høy allsangfaktor her, med kun Justin og gitaren til «Cold water». Dette er jo julaften og bursdag til sammen for menigheten. Han lar låta rolig gli over til «Love Yourself». Justins vokalferdigheter får skinne gjennom, og publikum er i ekstase.
Neste låt starter med masse fyrverkeri og trommerytmer. Sistnevnte er det som står i fokus gjennom hele nummeret. Avslutningsvis spør han «are you guys having a good time?». Gjett hva som hyles tilbake.
Under «Company» plutselig dukker det opp en flyvende trapp med en scene svevende over publikum foran, hvor det danses og hoppes. Ganske så karakteristisk Bieber-r&b. Det viser seg at den svevende scenen også er en trampoline, så her får vår mann vist frem saltoferdighetene sine. Han skal ha for show, for musikken er ikke alltid like nyskapende.
På neste låt sklir r&b over i hiphop idet «No Sense» bryter ut med en rappende Travis Scott på skjermen bak. Tøff låt som skiller seg litt ut.
Mye røyk og bass på scenen nå, idet «No Pressure» fyres i gang. Big Sean rapper i bakgrunn på skjermen, samtidig som Justin kaster en kvinnelig danser rundt. Bassen overdøver dessverre vokalen, og sangen er dessuten ganske repetitiv i lengden.
Plutselig blir det helt mørkt, med unntak av grønne lommelykter som stråler rundt i et heftig tempo, før Justins stemme utbryter «as long as you love me». Publikum hyler og armer holdes i været låta ut. Omsider klarer ikke jentene på tribunen å sitte lenger og reiser seg for å danse med.
Trommesolo
Multitalentet Bieber hiver seg på en trommesolo oppå et stillas. Det serveres forskjellige rytmer i ulikt tempo, til grei respons inntil han kaster trommestikkene ut til publikum.
Så er det klart for eurosynthpop som får fart på atmosfæren med hoppende publikum under refrenget. Merkelig miks av en låt: det moralske budskapet «what about the children?» resonnerer liksom ikke helt med det russetreffaktige lydbildet. Røyk spys ut i heftige mengder, og plutselig har han med seg flere barn som dansere også.
Mer tropisk house, hvor playbacken ser ut til å ta den verste støyten. Helt grei låt, men savner fremdeles litt energi fra godeste Bieber.
Bieber takker alle i publikum som introduksjon til et av konsertens høydepunkter. Skikkelig pianoballade, dette, akkompagnert av moderne dans. Ganske pompøst, men fint å høre den tross alt imponerende stemmen til 21-åringen ordentlig. Salen er et hav av lysende mobiler i mørket, og alle får synge refrenget. Hallelujastemning!
På «What Do You Mean» lever også playbacken i beste velgående, mens dansinga oppleves som desto viktigere. Han får med publikum på synkronhopping og avslutter låten med en salve fyrverkeri. En av de bedre låtene på plate, men hvor er engasjementet?
– Who wants to be my baby? Ut fra responsen å dømme: ca. hele salen. Under en mer hiphop-orientert versjon av låta «Baby» klikker det for jentene på tribunen. Justin lar publikum synge store deler av låta, dette er jo tross alt velkjent territorium. Litt kulere versjon av en ellers veldig pusete låt.
På tide med nok en rolig pianoballade. «You give me purpose every day», synger Bieber sittende på scenekanten. Så heises han rolig ned i scenegulvet, men stemmen hans er fremdeles å høre via høyttalerne i form av en liten peptalk om at vi skal «give them all we got», osv. Han vet hvordan han skal behandle fansen, i alle fall. Avsluttes med heftig gitarsolo.
En remikset versjon av introen til «Sorry» snurres i gang, men publikum er mer opptatt av å filme med mobilen enn å danse. Så starter en foss fra taket og ned på scenen som gjør at Bieber og danserne danser i en vanndam. Morsom effekt, misunner ikke de som må ta snake i vannet. En etterhvert klissvåt Bieber blir stående i fossen. Avslutnings vannkrig blant Bieber og danserne. «Be yourself. I’M Justin Bieber». Skulle gjerne sett flere låter som denne i kveld.
—
Konklusjon:
Til tross for mangel på engasjement og nyskapende låtmateriale klarer Bieber å sjarmere publikum med vakker vokal og dansemoves. Og selv med lite energi fra Bieber og litt for få spennende sanger, er han åpenbart tatt inn i varmen igjen.