«You guys were drunker than Irish people!». Et av klodens heiteste rapnavn refererer til sommerens konsert på Hovefestivalen og setter tydelig den joviale tonen. Macklemore og hans lydoverhode Ryan Lewis bruker masse tid på å sanke inn godvilje fra publikum i Oslo Spektrum.
Duoen fra Seattle har hatt et vanvittig år. The Heist fra fjorårets oppløpsside har solgt i overkant av en million eksemplarer og der finner man blant annet den globale landsplagen «Thrift Shop» og oppfølgeren «Can’t Hold Us». All skryt for det. Men i konsertform – når materialet tynnes ut i nesten to timer – blir det selsomt og avslørende. Det avdekker én stor svakhet: De har kun et album å refere til og da koker man suppe på en middels stor spiker.
Gjøgleriet hersker. Blåsere, strykerrekke, slagverk, dansere, forseggjort backdrop og litervis med konfetti. Men tidvis uimotståelige hitlåter, mye takket være en popsensibel produsent i Ryan Lewis, blir overskygget av kaklingen til Macklemore. Han forteller om den vonde tiden som rusmisbruker, forteller oss at vi må være tolerante («Same Love») og legger ut om personlige prøvelser før han nådde stjernehimmelen. Han er unektelig søt, men det skinner også igjennom at 30-åringen ikke har all verden med låter å vise til.
Macklemore er egentlig en over gjennomsnittet god rapper, selv om stemmen kan føles litt generisk. Han engasjerer veldig og vil veldig mye. To låter, eller tjue minutter, ut i settet fyres monsterhiten «Thrift Shop» av. Gullkonfettien spres over alle kanter, men jeg blir jo litt redd for at han allerede har svidd av kruttet.
Uansett hyler halvparten av de 4500 oppmøtte når hovedattraksjonen frir med å rope «NORWAY!», «OSLO!», «I LOVE YOU!», med jevne mellomrom. Han er kjempedyktig til å få publikum til å føle at de er en del av noe viktig, men å høre en kar som er høy på livet og suksessen snakke mellom hver eneste låt blir som en gjest som ikke vil forlate festen.
Biten hvor han «improviserer» med beatboxing er blant showets mest underholdende partier. Showets cooleste kar, Wanz, han som synger refrenget på «Thrift Shop», synger et eller annet over loops. Hyggelig. Hele gjengen på scenen virker for så vidt som trivelige mennesker, men når Macklemore løper ut på scenen for ekstranummere i en fjollete parykk og gullkappe for å gjøgle litt ekstra med norgesflagget vaiende mellom hendene, ebber konserten ut i distinkt følelse av at man kommer langt med selvbeherskelse.
Macklemore leverer mye form og litt for lite innhold i denne omgang, dessverre. Vi satser på at han har minst to hitlåter til i bagasjen når han setter seg på flyet til Norge neste gang.
Ali Soufi
