Kaotisk feelgood

Katheryn Elizabeth Hudson, for de som lurer på hva artisten egentlig heter, gjester Telenor Arena med The Prismatic World Tour. Verdt å merke seg at den California-fødte popstjernen er en av de mestselgende artister gjennom tidene, takket være stort singel-salg.

Nå har hun omsider tatt turen til Norge. Med fryktløs tilnærming kommuniserer Katy Perry fint med publikum, og i løpet at de to, ehm, fargesprakende timene opplever vi at det er grunn til at artisten har nådd såpass langt.

En pyramide/prisme danner seg, åpner seg, og der står Katy Perry i et glitterbefengt neonkostyme. «Roar» blir spilt opp med dansere med neonhanekammer. Plutselig hopper de i tau. Det er scenisk og kult.

30-åringen, som turnerer med albumet Prism fra to år siden, har drivkraften inne for å kunne levere et stødig show når stjernen gjester kongeriket for aller første gang.

Dansesegmentet sitter fint etter halvlabre «Part of Me», men det betyr lite når det er såpass stor production value – konserten går på steroider.

Etter en streit gjennomkjøring av dancelåten «Wide Awake» kjører Perry en tale om at musikk er et universelt språk – hun synger bra live, og man blir imponert over at Perry opprettholder energien.

Egyptisk tema når trapvennlige og fete «Dark horse» kommer på. Hovedpersonen sitter på gullfarget hest. Naturligvis. Under «E.T» kommer det noe seriøs luftakrobatikk som svever over henne. Og Perry vil være med på moroa så hun får lov til å fly litt, hun og.

«I Kissed a Girl» er neste spor på plakaten. Akkompagnert av pyro – også ut av gitarhalsene – og dansere i volumøse drakter.

Neste tema. Katter. En danser i kattekostyme tapdancer. Det er kanskje litt i overkant musikalaktig. Uansett, hovedpersonen er i rosa kunstløpdrakt mens hun fremfører en litt jazzy versjon av «Hot N Cold» som sys inn i «International Smile».

Se bilder fra konserten:

Perry viser at hun har humor, og som sagt, kommuniserer bra med publikum. Til og med en heldig fyr i hettegenser med pizzamønster får lov til å komme på scenen og ta en selfie med sjølveste.

Så er det på tide med den akustiske biten av konserten. To korister, en på piano, telefonene blir lyst opp og god stemning brer seg under balladen «By The Grace of God» – og Perry, for anledningen i ny glitterkjole, synger veldig godt. Hun henter opp gitaren og spiller «Unconditionally», og nok et hav av lysende telefoner fyller arenaen.

Nittitallet neste. Et sett med dance- og new jack-hits fra det nevnte tiåret og dansere leker seg mens Perry, i en drakt med masse smileys og grønn parykk, gjør seg klar for neste steg – pianohouseaktige «Walking on Air» fremføres til terningkast 6.

Under «This Is How We Do» og «Last Friday Night (T.G.I.F.)» vandrer oppblåsbare emojis og annet moro rundt om i arenaen. Som sagt, scenisk.

Backdroppen forklarer oss at neontematikken vender tilbake. Nå er Perry i helgrønt antrekk – dansere i lignende klær- når det er tid for «Teenage Dreams» og «California Gurls» fra albumet. Og artisten får med seg publikum. Rått.

Perry har mer entusiasme og glede å spre: «Birthday» er nest siste encore og selvfølgelig svaier Perry rundt i lufta, hjulpet av en vaier og ballonger. Og idét vi tror at hun har glemt av «Fireworks» så smelles den i gang. Kledd i en forvokst nyttårskjole, bygges det opp til massivt fyrverkeri, bokstavelig talt. Også rått.

Katy Perry brukte endel år på å ta turen til Norge, men denne fredagskvelden får de oppmøtte valuta for pengene. Vel blåst.

Ali Soufi