Den legendariske bærbare kassettspilleren Sony Walkman har gått ut av produksjon, men det er sikkert fortsatt mulig snappe til seg en på et loppemarked. Kassettspillere og tomme kassetter er derimot fortsatt mulig å få tak i.
Kassettformatet revolusjonerte i sin tid musikkbransjen, og lot undergrunnen lettere selvpublisere, for rimelige kassetter gjorde det enkelt med opptak og duplisering på egenhånd. For mange er kassetten et minne om barndom, og et symbol på 80-talls-retro – for andre er den en håndgripelig opptakt til en musikk-karriere. Mye tyder på at det 51 år gamle formatet har fått fornyet interesse.
– At fysiske formater er in har trolig sammenheng med økt lytting til ikke-fysiske formater. Ofte er det jo slik at det nye har en tendens til å produsere en slags kult-preget fascinasjon for det gamle, sier Anne Danielsen, professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Kassettdagen
I fjor ble Cassett Store Day arrangert for første gang, inspirert av Record Store Day. Små plateselskaper slo seg sammen for å feire kassettformatet, og kassettutgivelser av band som Haim, Animal Collective og The Flaming Lips ble trykket opp for anledningen.
– Jeg synes det er vanskelig å betale fem dollar for mp3-filer, men jeg betaler gledelig ti dollar for en kassett. Den får slitasje på båndet og det kan høres, men er ikke det litt kult og fint? Du kan spille en mp3-fil i det uendelige uten at det skjer noen forandring, sier Henrik Sanne Kristensen, mannen bak Siste Sukk Tapes and Records.
Siste Sukk Tapes and Records er et lite label i Norge som hovedsakelig gir ut kassetter. Kristensen startet selskapet som en hobby, og han ser ikke for seg at det nødvendigvis vil vokse seg større enn det. Det er lånekassepenger og deltidsjobb-lønninger som så langt har finansiert utgivelsene av kassettene.
– For min del er det ingen inntekter involvert. Jeg gjør det fordi jeg synes det er veldig, veldig gøy, sier Kristensen.
Plateselskap som hobby
Kristensen startet plateselskapet i 2012, etter å ha blitt inspirert under et utvekslingsopphold i USA. De første kassettene han ga ut var av amerikanske hardcoreband, men da Kristensen ble bedre kjent med Oslo-miljøet, fikk han lyst til å støtte opp om lokale band.
Han ser på Siste Sukk som en hobby, og der andre bruker penger på golfutstyr eller andre interesser, bruker Kristensen penger på å hjelpe band med å få trykket opp kassetter.
– Jeg har brukt hendene mine til å gjøre klar en kassett som noen på andre siden av verden kan høre på, og det synes jeg er sykt. Så det gjør ingenting at jeg har et par tusen kroner minus på noen prosjekter.
Kassetter kan trykkes opp fort, og det er enkelt å sende dem med posten. Det er et format som tillater plateselskaper å ta sjanser på band. Å trykke opp kassetter er nemlig vesentlig billigere enn å trykke opp for eksempel vinyler.
– Hadde jeg bare basert meg på vinylutgivelser hadde jeg gitt ut toppen én ting i året. Men nå kan jeg gi ut ganske mye fordi det går fort, og som sagt og er det økonomisk forsvarlig. Det er flott format, sier Kristensen.
Punkernes baseballkort
Gjennom plateselskapet Fysisk Format ga hardcorebandet Haraball ut sin første kassett da de kom med andrealbumet ”Half Tux” tidligere i år.
– Jeg vet ikke hvorfor vi ikke hadde kassett sist gang. Jeg tror jeg hadde lyst, men ble nedstemt. Og så fikk jeg vilja mi nå. Vi fikk kassetten før de andre fysiske formatene, så vi fikk lov til å selge den før den offisielle utgivelsesdatoen, sier vokalist Jon Eivind Eriksen.
I hardcore- og punkmiljøet har kassetten levd et lykkelig liv lenge etter at den forlot det kommersielle markedet. Bandet Hysj beskrev kassetten som punkernes baseballkort fordi kassetter blir byttet og samlet på i miljøet. De økonomiske og praktiske aspektene ved kassetten glir rett inn i punkmiljøets ”do-it-yourself”-holdning.
– Musikken kler formatet. Du hadde sikkert stussa litt hvis Donkeyboy ga ut sin nye plate på kassett. Det hadde ikke kledd det like bra, sier Eriksen.
Ullen kvalitet
Noen band i miljøet gir ut musikken sin kun på kassett, og Eriksen ble dermed bare nødt til å koble opp sin gamle kassettspiller. Typisk pris for en kassett ligger på cirka femtilappen.
– Det var en i Trondheim som ikke hadde råd. Han hadde veldig lyst på kassetten, men han hadde ikke råd til den engang, så han greide å prute den ned fra 50 kr til 13 kr, forteller Eriksen.
For vinylfantaster handler besettelsen ofte om den konkrete lydkvaliteten ved det analoge formatet. I motsetning til vinyl er ikke kassetten best kjent for sin gode lyd.
– Kassettene våre har en sånn ullen kvalitet, at lyden er litt sånn pakka inn. Det er litt sjarmerende, sier Eriksen, som regner med at de fleste i en blindtest ville ha hørt forskjellen på kassettutgivelsen deres og den digitale versjonen.
– Jeg sleit de kassettene til båndet røyk
Da kassetten hadde sin glansperiode delte man gjerne musikk med venner gjennom mixtapes. For musiker og DJ Don Martin var det slik forholdet til hip-hop startet.
– Jeg begynte mitt forhold til hip-hop med opptakskassetter. Vi tok opp fra radio, fra hverandre, kopierte, lånte av hverandre. Det er rart å tenke på må, men kassetten var måten man kunne dele musikk med andre på og få tak i ny musikk, før internett, før CD-er og alt det der. Jeg sleit de kassettene til båndet røyk, sier Don Martin.
I år ga han ut soloplata si «En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt» på kassett, ett år etter at han slapp den i andre formater. Oppfølgeren «Mann for min hatt» fra i år har også fått en kassettversjon.
– Det begynte egentlig halvveis som en spøk. Jeg sa at vi skulle slippe på kassett og tenkte egentlig bare å fikse noen få for meg selv og klikken, men det var såpass mange som var interessert at jeg endte opp med å faktisk trykke opp en bunke. De aller første kassettene folk bestilte har jeg bare spilt inn sjøl. Men så ble det så mange at jeg måtte finne fram til noen som faktisk fortsatt dupliserte kassetter, sier Don Martin
Dukker opp verden over
Verden over dukker det stadig opp plateselskaper som fokuserer på kassettutgivelser, som Suplex og Sexbeat i England, som var to av initiativtagerne til Cassette Store Day, og Burger Records i USA.
– Det er flere som trykker kassetter enn det var for ti år siden, forteller Kristensen.
I Norge gir blant annet Fysisk Format og Kristensens Siste Sukk ut kassetter. Kassettkultur var tidligere en aktiv aktør, og Fredrik Rangnes drev Koppklys, et label som ga ut kassetter av drone/ambient-musikk. Selskapet ligger nå på is, men Rangnes vurderer å ta det opp igjen.
– Jeg har en ganske autistisk tilnærming til musikk, og prøver ofte å dekke så mye som mulig innenfor en gitt sjanger i faser på to-tre år av gangen. For en del år siden hadde jeg en fase hvor jeg hørte veldig mye på ambient/drone-musikk. Det viste seg også at mye av denne musikken kun ble utgitt på kassett, så jeg investerte i en god Nakamichi-kassettspiller og begynte å kjøpe ganske mye av dette. Jeg har alltid hatt lyst til å ha et eget lite plateselskap, og innså raskt at dette kunne være en god måte å starte på uten nevneverdig økonomisk risiko, sier Rangnes.
Kassetten er ikke det mest tilgjengelige av de fysiske formatene, men det er kanskje noe av sjarmen?
– Noen ganger er det kanskje litt greit å gå litt ut av veien for å få hørt på musikken, fordi folk er så vant til at alt finnes alle steder alltid, sier Kristensen.
