Han er den eneste soloartisten som har klart å kapre første- og andreplassen på den amerikanske Billboard Hot 100-listen to ganger. Han har jobbet med Quincy Jones. Han har solgt over femti millioner album. Han har seks unger med tre forskjellige kvinner. Han er Akon.
Men senegaleseren har også r&b/pop-segmentets mest irriterende stemme. Han har en ekstrem trang til å få hitsinglene sine til å høres ut som offisielle fotballåter. I tillegg er han omringet av mindre glupe folk. Å filme seansen da helten fant på å simulere samleie med en femtenåring på scenen, er et mindre smart valg.
Akons verden er vulgær uten at det blir fett. Andre r&b-artister som Bobby V og Bei Maejor synger om kjødelige behov, gjennomført med klasse. Akon er litt som han småekle fyren med Bacardi Razz-ånde, mysende etter noen å ligge med klokken 02:45 på utestedet. Det blir for mye Akon. Til tross for at han kun har sluppet tre album.
Med miksteipen The Koncrete skal han fri til gatene, til gutta. Men han bommer når han ikke klarer å holde seg innenfor kriterierammene som han selv har satt.
Det å få et Project Pat-samarbeid til å høres ut som en Flo Rida-poplåt i “Self Made” er kanskje 2012s største selvmotsigelse. Og bortsett fra “Survivor”, med relativt skumle Mavado, er “Top Chef” teipens eneste hederlige forsøk på å få til gatepreget Akon insisterer på. Gjesten Gucci Mane prøver så godt det innrøyka hodet hans tillater. Men så kommer den karikerte smurfestemmen inn.
Det kan ikke kalles staffasje, heller. Det er bare sykt irriterende.
Ali R. S. Pour
