Kvelertak tilbake til start

Gir en «shoutout» til alle små scener.

Når Kvelertak spiller oppvarmingskonserter for Metallica på europaturné, er det foran opptil 35.000 mennesker. Denne våren spiller de en mer eller mindre utsolgt turné på klubbscener hjemme i Norge som bare har plass til 150 personer av gangen. Det er både fansen, klubbdriverne og bandet sjøl veldig glade for.

– Jeg tror vi kunne tenke oss å gjøre mer av det når vi har tid. Det blir litt som å gi noe tilbake. Ikke minst er det gøy å være tilbake på noen av de små scenene vi spilte på sjøl for flere år siden, sier Kvelertak-gitarist Vidar Landa.

Vi treffer ham mandagen etter de har spilt fire utsolgte konserter på rockeklubben Sebs Hotell i Hamar tidligere i januar. Publikumskapasitet: 130 personer. Kvelertak ville heller spille flere konserter her, enn å bytte til en større scene. Både bandet, publikum og dem som jobba der var i ekstase etterpå.

– Det er veldig hyggelig for oss, men jeg håper også det kan ha en betydning for de stedene, sier Landa.

Han tror de kunne blitt der og spilt videre resten av måneden. Så moro var det altså. Rockepuben i Hamar huser til vanlig både nyere og mer etablerte band. Hein Michalsen som driver stedet er en skikkelig ildsjel, forteller Landa. En sånn fyr som er viktig for både de nye og uetablerte musikerne, og for det lokale musikklivet.

Kvelertak har riktignok ikke spilt akkurat her tidligere, men konseptet «liten, men viktig scene» er det samme. For drøyt ti år siden var det Kvelertak som var blant de uetablerte. Da var Folken og Checkpoint Charlie i Stavanger spesielt viktige for dem som band. Garage i Bergen nevnes også. Nå som Kvelertak har pause fra Metallica-turneen, var det det å dra tilbake til disse små scenene de hadde aller mest lyst til å bruke tida si på.

Det ikke er gitt at sånne plasser trekker folk av seg sjøl, men likevel gjør de det helg etter helg fordi de som jobber der bryr seg om musikk – og livemusikk.

– Jeg vil gi en «shoutout» til alle dem, sier Landa.

Vidar Landa, gitarist i Kvelertak. Foto: Synne Eggum Myrvang, NRK P3.

Evig takknemlig klubbeier

Hvis det var opp til ildsjelen i Hein Michalsen på Sebs hotell, hadde han fortsatt hatt konserter hver helg og sagt ja til alt som låt kult, slik det en gang var. Han føler seg både «kynisk» og «ræva» som må si nei fordi han veit de kommer til å tape penger. Når Kvelertak ringer og vil komme og spille, er det derimot ikke tvil.

– Jeg tror hele klubbnorge, eller hele musikknorge om jeg skal være pompøs, er evig takknemlige til Kvelertak for at de gjør det her for oss. Det var så legendarisk og episk at de kom, at bunnlinja ikke spiller noen rolle. Det finnes ikke nok superlativer for å beskrive det, sier Michalsen. Dette får ringvirkninger for dem, er han sikker på.

– Det var så legendarisk og episk at Kvelertak kom, at bunnlinja ikke spiller noen rolle.

Da han tok over puben for ni år siden var det konsert hver eneste helg, og alle som tok kontakt og hørtes bra ut på Myspace fikk prøve seg. Så kom det til et punkt der regnskapstalla blei røde. Færre kom for å se konserter, det kunne virke som om det var et generasjonsskifte i publikum. Som liten plass må de nærmest bygge om puben for å ha konsert, og folka på jobb skal ha lønna si uansett hvor mange som betaler seg inn og kjøper øl. Ikke minst er det kjedelig for banda som spiller hvis det bare kommer fjorten tilskuere.

Nå aner han derimot et større miljø før rock etter en lang periode med EDM som regjerende trend. Flere lokale rockeband er oppe og går, blant annet Jäger og Adsecula. Det er en god indikator. Én av konsertene var for dem under 18 år. I tillegg til barn med hørselsvern, godt plassert på skuldrene til foreldrene, var også ungdom i tenåra å se blant publikum.

– Det kan virke som om rock blant ungdommen begynner å bli kult igjen. Det må uansett være motiverende for dem å få se et så profesjonelt maskineri. Jeg håper flere heller kjøper seg en billig telecaster-kopi enn et DJ-sett framover, sier Michalsen.

Kvelertak gjør, som Vidar Landa sier, bare det de skulle ønske kule band gjorde for dem da de sjøl var under 18 år:

– Og kidsa trenger et alternativ til Marcus og Martinus, mener han.

Vil ikke være «bare en pub»

Henrik Lysell lener seg på bardisken på Glassmagasinet i Horten. Utestedet har husa mange konserter de siste åra, i tillegg til å være en vanlig pub. Det er ennå ikke mørkt utafor. I andre enden av lokalet testes lyset som skal brukes når kvelden for alvor kommer. Fem-seks folk romsterer rundt og rigger til Kvelertak, som skal sørge for fullt hus her seinere på kvelden. Gulvet, som om noen få timer fylles opp av 150 mennesker, er fullt av transportkasser og annet utstyr Kvelertak har frakta instrumenter, forsterkere og annet sceneutstyr i.

Henrik Lysell på Glassmagasinet i Horten følger med på lystestinga som skjer i motsatt ende av lokalet. Snart er utestedet hans fylt opp med folk som skal se Kvelertak. Foto: Synne Eggum Myrvang, NRK P3.
– Sist Kvelertak spilte her, hadde vi et shuffleboard midt på gulvet der. Nå som vi har fjerna det får vi inn tjue mennesker ekstra, sier Lysell.

Han driver både Glassmagasinet og Vervenfestivalen i Horten. Kvelden skal være en kickoff for festivalen, der Kvelertak headliner til sommeren.

Han veit de går i minus på kvelden, men syns gigen er et kjempeledd i å bygge omdømme og posisjonere seg som en kulturscene i byen. Han vil ikke at Glassmagasinet skal være «bare en pub». Sjøl om rockescenen i Horten ikke står så sterkt for tida, gjør rocken i seg sjøl det. Vestfold-byen har blant annet Norges største punkfestival, Kanalrock, og metalfestivalen Midgardsblot.

Glassmagasinet arrangerer riktignok konserter innafor de fleste sjangre, og fungerer som en slags rekrutteringsscene for Vervenfestivalen. Akkurat nå står hiphopen sterkest blant nyere musikkinnslag fra området. Larsiveli, Safario og Sebastian Zalo er alle lokale og har spilt på Glassmagasinet. På grunn av nettopp dem, planlegger Lysell en egen hiphop-scene på Verven til sommeren.

– Den største utfordringa her i Horten, er kanskje at man som en del av musikkbransjen tar for gitt at publikumet har hørt om alt, men det er ingen selvfølge. Vi hadde Highasakite her en gang, men bare ti stykker kom for å se. Det var før de slo skikkelig gjennom. Det som selger ut Sentrum scene, blir ikke automatisk utsolgt her, sier Lysell.

Han tar imot både supportbandet Rivera og Kvelertak-besetninga som ankommer med jevne mellomrom utover ettermiddagen. Banda drikker kaffe, skravler, setter fra seg bager og lydsjekker. Lysell flyr fram og tilbake for å bære ut alle kassene som for litt siden fylte gulvet foran scenen.

Snart skal Horten få høre.

Rivera-trommis Dou Dou forbereder seg til å varme opp for Kvelertak i Horten. Foto: Synne Eggum Myrvang, NRK P3.

Turnerer Europa med legendene

Om få dager reiser Kvelertak av gårde for å varme opp for Metallica igjen. Denne gangen står Portugal, Spania, Italia og Tyskland for tur.

Konsertene, som er gigantiske, har funka bra for Kvelertak. Scenen er rigga opp midt i arenaen, som en sirkel. Da kommer publikumet tett på fra alle kanter. Sjøl om scenen er laga for Metallicas voldsomme show, får Kvelertak tilbakemeldinger om at de takler det bra. Bandet står i ring med ryggen til hverandre, og drar fordel av at de er seks stykker.

– Det er kanskje bare en meter ut til publikumet på forreste rad. Er det en dårlig kveld og litt lite folk, ser vi bare de forreste uansett på grunn av alle lysa. Når vi er ferdige etter rundt 40 minutter og lyset slås på, er det fylt opp til randen med publikum på arenaene.

«Fylt til randen» vil her si alt fra 17.000-35.000 mennesker. I Lyon for eksempel, sto folk og hang utafor arenaen fra morgenen av. Publikum brøla da Kvelertak gikk på scenen, de kunne virke sultefora på musikk. Så å si alle var på plass da supportbandet fra Stavanger skulle begynne.

– Det er sjukt masse folk, konstaterer Landa.

Her henger Kvelertak utafor backstagen sin i Lyon. Foto: Vidar Landa.

Det var stort da nyheten om at Kvelertak skulle varme opp for et av verdens største metalband Metallica på deres Worldwired -turné i Europa kom. Møtet for å finne ut om de skulle si ja eller nei blei relativt kort. Valget var tross alt enkelt.

Kvelertak har gjort to turnérunder med oppvarmingskonserter høsten 2017. Metallica spiller annahver dag i to uker før de tar pause. I tillegg til å være support, har Kvelertak gjort egne, mindre klubbkonserter på pausedagene imellom. Turneen fortsetter i februar.

– Dette har så langt vært kulere enn noen av oss hadde sett for oss. Det er jo bare oss, det er ingen andre supportband som tar opp plassen. Hele opplegget er surrealistisk, sier Landa.

Situasjonen deres som oppvarmingsband i Europa er ganske unik, siden de er aleine om jobben. På Metallica sin USA-del av turneen hadde de med seg tre oppvarmingsband, blant dem Volbeat.

Omstendighetene er voldsomme når Kvelertak er support for Metallica. Her fra lydsjekk i Paris. Foto: Vidar Landa.

Metallica er Gud for fansen

Det var sjølsagt spennende å se hvordan det skulle gå å være supportband for Metallica. Kvelertak hadde hørt fra andre at scenene var vriene og publikumet dårlig. Scene-delen fiksa de riktignok kjapt.

– Men enkelte ganger står folk med hodet ned på gelenderet og viser at de hater alt annet enn Metallica. Det kan være ganske tøft å spille for sånne folk, men det er jo bare noen få stykker av 20.000, liksom, sier Landa.

Til gjengjeld er publikumet reint sjangermessig et takknemlig publikum som liker å sjekke ut nye ting, hvis man ser bort ifra de få som skal gjøre et nummer ut av at de kun skal se Metallica. Dessuten tror han det har hatt mye å si at Metallica så tydelig har uttrykt at de liker Kvelertak og ønska å ha dem med som support:

– Det gjør nok at vi får mye ut av denne turneen. Metallica har noen fans som er så dedikerte at de reiser på absolutt alle konsertene deres, og enkelte av dem ser vi på våre konserter når vi spiller på pausedagene innimellom. Plutselig har de Kvelertak-merch også. Jeg tror de liker oss altså, men det er nok litt sånn at hvis Metallica sier at noe er bra, så er fansen deres helt med på det.

– Det er nok litt sånn at hvis Metallica sier at noe er bra, så er fansen deres helt med på det.

Det er rett og slett veldig god driv for Kvelertak om dagen. En klubbkonsert på en mandag i Brighton føles som en fredag. Ølglassa flyr fra første låt.

– Og det kan være på en scene vi ikke har stått på på åtte år. Det er rått. Alt er bare et eneste stort høydepunkt, sier Landa.

Metallica er ikke musikalsk sett det mest inspirerende for Kvelertak. Likevel er det noe med driven de har på scenen. Kvelertak går alltid ut og ser Metallica-konserten etter at de er ferdige å spille sine egne 40 minutter med oppvarming.

– Det er inspirerende å se hvor dedikerte de fortsatt er. Det er sjelden jeg går og ser band som har holdt på så lenge, men dette er kult fordi det ser ut som om de fortsatt prøver å overbevise noen, sier Landa.

Gir bånn gass i Horten

Mange er allerede inne på Glassmagasinet i Horten når Rivera har starta å spille. De har spilt rundt femten konserter i Oslo, men ikke gitt ut egen musikk ennå. For mange er de, som vokalist Mads Luis sier når vi prater med ham «et ukjent rockeband fra Oslo». Da Kvelertak sendte melding i romjula for å spørre om de ville være med som support, var det bare å rydde kalenderen.

– At de tar med uetablerte band som oss som support, er en veldig god egenskap Kvelertak har. Det er jo bare sjukt kult for oss, sier Luis. Med en ferdig innspilt EP som snart skal ut til folket kunne ikke tidspunktet passa bedre heller. Publikum er imponert, og når Rivera spiller siste låt begynner det å bli rimelig fullt i lokalet.

Summinga fra de 150 gjestene overtar lyden i rommet når sceneskiftet begynner. Når Kvelertak-vokalist Erlend Hjelvik forkledd i uglemaska si trer fram i lyset, har det for lengst tetta seg til foran scenen.

På Glassmagasinet er det ikke ett menneske som ikke digger Kvelertak fra før. Om noen av dem som er der mot formodning skulle være skeptiske, er dette sannsynligvis the point of no return. Allerede under «Åpenbaring» som er første låt ut, får undertegnede et ølglass helt nedover ryggen, og det er ikke kjipt; det setter stemninga.





Et par låter seinere surfer første, men på langt nær siste, publikummer horisontalt på toppen av den konsentrerte publikummassen. Kvelertak har, som de jo er aller mest kjent for, et rått liveshow. Det er vanskelig å ikke føle seg frelst etterpå.

Noe Kvelertak-flagg vaier riktignok ikke fra scenen denne gangen, det er visstnok for stort for denne lille scenen. Aftenposten-anmelder og tidligere P3-journalist Asbjørn Slettemark skreiv i anmeldelsen sin av Kvelertak- og Metallica-konsertene i Amsterdam i fjor høst at han aldri har sett et så svært Kvelertak-flagg som de hadde med seg da. Samtidig er han sikker på at vi ikke har sett det største ennå.

– Drømmen vår fra start var å gi ut plate og å kunne dra ut og turnere, sier Vidar Landa når vi spør ham om hva det neste blir.

Kvelertak har allerede gjort alt de en gang drømte om. Noen ganger skulle de kanskje ønske at platene ble ferdig tidligere. Har de spilt i en by, vil de prøve en annen neste gang. Det viktigste har likevel alltid vært å lage bra musikk og spille bra konserter.

Landa tenker seg om.

– Det som har skjedd med Kvelertak er helt utrolig. Det er egentlig det, nå som jeg får tid til å tenke over det, sier han.

– Uansett, hva mer kan vi gjøre nå? Vi har turnert med alle heltene våre. Vi må bare fortsette å lage bedre plater og ha det gøy. Å fremdeles kjenne på den barnslige gleden av å gå ut på en scene og spille musikk er det som gjør at vi kan holde på som vi gjør. Så er det det samme om det er på en stadion eller en klubb.

La oss avslutte med «Kvelertak», slik Kvelertak pleier å gjøre det:

  • Morten Oddvik

    Det ble en helt fantastisk konsertopplevelse på lille Bar Glassmagasinet. Rått!

    • Jon-Eric Melsæter

      LITT misunnelig, Vinkel. Bare litt.

  • frodekommode

    Kvelertak spilte 3 konserter 2 dager på Rockeklubben i Porsgrunn .

    • Synne Eggum Myrvang

      Ja, stemmer! Norgesturneen omfatter litt flere klubber enn de to som er nevnt i saken 🙂
      Synne