– Nå skal jeg dele noe veldig få, inkludert mine venner, vet om meg.
I 1998 krysset Regina Tucker, nå kjent som bergensrapperen Myra, den norske grensen sammen med familien sin, vekk fra borgerkrigen i Sierra Leone. Det var første gang hun og søsknene fikk se snø med egne øyne, og mennesker som pakket seg inn under boblejakker og luer med hendene i lommene.
Hør hele radioportrettet med Myra her
Skulle følge drømmene sine
Som 11-åring bestemte Myra seg for at hun hadde fått nok av hester og melking av kyr på Osterøy, og da var det bare én ting å gjøre:
– Jeg skjønner ikke at jeg turte, men jeg rømte hjemmefra, sier Myra, og forteller videre:
– Jeg tok på meg en blond parykk for å gå «under cover», og forsøkte å navigere meg fra Osterøy til Oslo. Jeg tenkte at jeg skulle følge drømmene mine, og la ut på eventyr, sier Myra.
Men det er ikke bare-bare å reise fra Osterøy og til hovedstaden. Det fant Myra relativt fort ut på sin reise.
Les anmeldelsen av «Ventet på deg» med Myra og Lars Vaular her
– Vi kom til Voss, og der endte det med at to politimenn kom og eskorterte meg av toget. Selvfølgelig var jeg etterlyst, og jeg var litt sint for at jeg ikke kom meg lenger. De satte meg i håndjern og plasserte meg i baksetet. Når jeg tenker på det nå, så var det en forferdelig opplevelse, men det er den største grunnen til at jeg i dag kan kalle meg selv en «ill na na», slik Foxy Brown synger om.
Brukte «Whitney» som trøst
Et par år før dette, bodde Myra på barnehjem. Det var på denne tiden hun fikk sin aller første plate og oppdaget det som er ett av hennes største idoler; Whitney Houston.
– Hun var en veldig stor trøst for meg, og var min klippe da jeg bodde der. Jeg hadde det veldig bra, men det var jo en ny skole og et litt tøft strøk. Det var også en skikkelig lærerik periode, og det å komme hjem fra skolen og høre på Whitney Houston fikk meg til å føle meg «sassy» og som en uovervinnelig jente, sier Myra.
