Det er ikke mange månedene siden Selena Gomez spilte ball med Kygo for å skape «It Ain’t Me» – en låt som ikke havnet på godsiden med vår anmelder, men som har sanket inn flere hundre millioner streams.
Fra den tropiske musikkvarmen stepper Disney-personligheten nå over til enklere trakter. På «Bad Liar» har Gomez valgt å gjøre noe som kan forårsake mangfoldige øyehimlinger fra fans av det amerikanske rockebandet Talking Heads. Og det er selve bestemte basslinjen i låta «Psycho Killer» (1977) som spiller den instrumentelle hovedrollen på denne låta, i tillegg til at popyndling Julia Michaels er én av flere som har hatt en finger med i spillet.
Umiddelbart er «Bad Liar» litt rar. Den gjennomgående stilen er såpass atypisk for Gomez, og minner smått om megahiten «Blurred Lines» av Robin Thicke, T.I. og Pharrell Williams, bare at den er enda enklere. I tillegg til basslinjen er det vag, usikker klapping som utgjør rytmen, etterhvert med hjelp fra knipsing og en smal basstromme som utgjør mye av lydbildet, med stadig flere, mindre elementer som slenger seg på.
Selv parret med Gomez’ lette, sensuelle gir den et anonymt inntrykk, men på et merkelig kult og lekent vis. Det er en låt som ikke tar mye plass, men har akkurat nok til å fenge når du kommer over kneika, altså låtas første del. Den tar seg sakte opp og det hjelper at Gomez drar på litt ekstra og får med koring på siste parti.
Pussigheten til tross; «Bad Liar» er lett og fornøyelig pop og muligens ikke det selve Gomez-kjernen hadde forventet seg.
Nicolay Woldsdal
