For et år siden pangdebuterte Dagny Norvoll Sandvik tilsynelatende ut av det blå med singelen «Backbeat» – et nærmest sensasjonelt fengende stykke pophåndverk som fullt fortjent fikk et langt og godt liv på radio.
Se «Backbeat» i P3 Spanderer-versjon på trikken her!
I disse dager er den Børns-gjestede oppfølgeren «Fool’s Gold» i ferd med å gjenta bedriften, og Ultraviolet EP viser at den London-baserte tromsøværingen har mer – om enn av det samme – på lager.
Dagny skiller seg ut i den stadig voksende horden av unge skandinaver med verdensherredømme på agendaen. Her fins det få spor av den kjølige elektropopen som vel etter hvert har blitt synonymt med «den nordiske lyden» – snarere er det livsbejaende og energisk gitarpop som står på menyen. Produksjonen er effektiv og lekker, med lette indieismer strødd utover hist og her.
«Backbeat»:
Det svale åpningssporet «Fight Sleep» stikker seg ved siden av nevnte «Backbeat» ut som EPens høydepunkt – forestill deg Haim på en usedvanlig inspirert og utadvendt dag, og du vil være inne på noe. På tittelsporet får vokalisten Dagny vist seg fram med en Lana Del Rey-aktig knekk og dybde i stemmen, mens «Too Young» byr på en kjærkommen (og i sammenhengen nesten melankolsk) pustepause mellom de himmelropende refrengene.
26-åringen ville imidlertid vunnet på å ta en håndfull flere sjanser. Enkelte av akkordrekkene oppleves så velprøvde at de grenser mot det intetsigende, og tross det nevnte særpreget i soundet gjør både låtstrukturer og melodilinjer tidvis fint lite for å skille Dagny ordentlig fra røkla. Når det er sagt: Ultraviolet EP er en meget lovende start på en karriere som kan vise seg å bli diger.
Marius Asp
