– Lever i feil tid

Unnveig Aas er noen ganger overbevist om at hun lever i feil tid. Med stor interesse for 60- og 70-tallsmusikk lager hun trist og rørende musikk.

Ukas Urørt, Unnveig Aas (Aaserud), er av og til overbevist om at hun lever i feil tid. Hun digger nemlig sjangere som folkmusikk og country fra 60- og 70-tallet og den siste tiden har hun hørt mye på Judee Sill, mens hun har trasket rundt i Oslos gater. Musikken som fikk hun kåret til Ukas Urørt derimot, er mer påvirket av band som First Aid Kit.

– Det var de som fikk meg til å innse at jeg også kan lage musikk. Jeg har hatt litt komplekser for at jeg er selvlært på gitar, og vært redd for at jeg kanskje ikke blir tatt like seriøst som de mer lærde. Men så oppdaget jeg at First Aid Kit hadde veldig enkle akkorder, og ofte ikke flere enn tre i én låt. Det kunne jo jeg også få til!

P3 Urørt mener

Unnveig Aas er en av våre ypperste, nye singer/songwritere. Hennes musikk er dramatisk, lengtende, velkomponert og fengende, noe «The Bottomless Sea» er et ypperlig eksempel på. Hør mer her

Ikke lystig

Unnveig lager, ifølge henne selv, skranglete countryfolkpop noe hun kaller «Shoegazecountry, hvor et litt knotete gitarspill blir redda ev en sterk vokal». Den ferske artisten innrømmer også at musikken hun lager ikke er spesielt lystig.

– Jeg skriver ofte om triste temaer, og jeg har en ganske trist klang i stemmen. For noen måneder siden forsøkte jeg å presse meg selv til å skrive en gladlåt – Det endte med at jeg skrev om at det hjelper å ringe mamma når jeg er trist, men vi har øvd inn et ganske hyggelig komp til den, så den ble faktisk ganske glad til slutt.

Unnveig Aas høydepunkt i karrièren så langt var å få spille på årets Slottsfjellfestivalen. Til våren begynner hun å spille inn debutalbumet. Men først står en gigg på Phonofetsivalen i Bergen og på Sunday Digestive på Parkteateret i Oslo for tur.

Unnveig Aas (Foto: Privat)

Spilt inn på kjøkkenet

Hva er historien bak låta «The Bottomless Sea»?
– Jeg er ikke så glad i å snakke om hva låtene mine handler om. Jeg foretrekker heller at lytteren lager sine egne historier ut i fra teksten. Jeg kan si så mye at den handler om å vite at man må komme seg ut av en sorgprosess. Låta er spilt inn på et kjøkken på Røa i Oslo. På den tida hadde jeg ingen fast trommeslager, så rytmene i den er produsenten som trommer på en gitarkasse. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å dele den på nettet, så det er veldig rart å høre den på radio. Det var faktisk min far som ba meg legge den ut fordi han syntes den er så fin. Jeg bør takke ham. Takk, pappa.

Hvordan går du frem når du lager musikken?
– Det varierer veldig. Noen ganger klimprer jeg litt på et instrument og improviserer frem en tekst. Som oftest starter det med en tekststrofe som jeg lager en melodi fra stemninga i den. Jeg er veldig tekstfokusert og begynte å skrive prosatekster og dikt før jeg begynte med musikk. Nå har både skrivinga og musikken blitt veldig viktig for meg, og de kan jo kombineres – Det er det beste.

Hva er bakgrunnen for artistnavnet ditt?
– I begynnelsen kalte jeg meg «Vowelsandvowels» fordi en bekjent av meg fra Skottland sa at navnet mitt bare hørtes ut som masse vokaler (vowels). Siden jeg sang på engelsk ville jeg også ha et engelsk band/artistnavn, men så innså jeg at «Vowelsandvowels» var vanskelig å uttale, og egentlig et ganske dårlig navn. I mangel på andre ideer, forkorta etternavnet mitt, og begynte jeg å kalle meg for Unnveig Aas.

Hva betyr det å bli Ukas Urørt?
Det er både stort og veldig uvirkelig. Alt har skjedd så fort. Det er utrolig hyggelig at jeg har fått så positive tilbakemeldinger på musikken min, men jeg er fortsatt kjempedårlig på barregrep, liksom. Jeg vet ikke helt hva jeg gjør her, og hva som gjør at folk liker musikken min, men herreminhatt, det er gøy og spennende! Urørt har virkelig vært et springbrett for meg.

Andre favoritter på Urørt?
Jeg gleder meg til å høre mer fra Ludvig Moon og Fay Wildhagen. Blant de litt mer ukjente på Urørt vil jeg nevne Hi Ho Mustachio (tvers igjennom koselig ukulelepop, jeg korer for dem noen ganger, og vi har det veldig gøy på scenen), Shyfinger Meets Electra (et spaca progrockindiejazzfunk-band, superkult) og Veronika Volden (hun har en veldig spesiell stemme, og skriver skikkelig fine låter).