R&b-artisten har laget en EP til alle som har vokst opp til tonene av 2000-talls r&b som ofte mikset inn hiphop-elementer. Med det følger også et ansvar, spør du meg, spesielt når det er såpass sjelden kost at skandinaver dypper føttene i det relativt urørte vannet.
Unge Ferrari viser likefullt med Romeo må dø, (sannsynligvis) en referanse til actionfilmen med samme navn r&b-bastion Aaliyah spilte i og leverte en viss megahit ved navn «Try Again» i samme slengen, at han tolker nevnte periode på ypperlig vis.
Man fikk lite gehør fra kompisgjengen, men det her er et slag for oss som spilte opp miksteiper med Dru Hill, Donell Jones, Jaheim og TLC på vei til fotballtrening som ung tenåring. 20 år senere får vi en som tolker den perioden som en motherfunkings helt. På norsk om kjærlighet, håp og forventninger. Hah.
❤️ Elsker ❤️
Sjeldent som snø i juli, dette. Romeo må dø teller sju spor og av disse peker to seg ut som terningkast sju: «Jodeci 969» er en optimistisk og superdigg sak som fordrer skulderdans og flørt. «Minner fra en tid» har en spanish guitar-lick (du skjønner når du hører det) og kledelig opp-pitchet vokalkrydder som Kanye drev med før. Det er også fett å høre at Unge Ferrari leker seg med vokalen, godt inspirert av r&b-artister fra millennium-skiftet.
? Elsker ikke ?
80-talls leflende «Hjerteløs», EP-ens siste spor, bryter med det helhetlige bildet. Personlig skulle jeg ønske at valget falt på et spor som kunne ha vært the cherry on top, på godt norsk.
Ali Soufi
P3 Christine Live: Unge Ferrari – «Ashanti»:
https://youtu.be/eNsr4CBaaRo
