Lyden av 2012: Marie Komissar

Våre redaksjonsmedlemmer tar på seg mimrelua og ser tilbake på høydepunktene fra musikkåret som har gått. I dag: Musikkprodusent og anmelder Marie Komissar.

Ingen kan være enige om alt. For selv om de av P3s redaksjonmedlemmer som tilbringer dagene nedsunkne i samlebokser, miksteiper og musikkblogger har kåret både årets beste låter og album – norske som internasjonale – så betyr ikke nødvendigvis dét at de er helt samstemte om hvilke skiver og musikkopplevelser som har vært høydepunktene og lavmålene i året som har gått. Heller tvert imot.

Derfor vil vi gjennom juletiden la enkeltmedlemmer i den utvidede P3 Musikk-familien dele hva musikkåret 2012 har betydd for dem, og dem alene. I dag: P3s musikkprodusent og anmelder Marie Komissar.

Fordyp deg i resten av våre individuelle årsbestelister: Lyden av 2012

Årets album

2012 har først og fremst bydd på mange musikalske høydepunkt innen urban musikk. Kendrick Lamar, Miguel, Jeremih, Frank Ocean, Future, Bei Maejor, Solange og Jessie Ware står alle bak utgivelser som har spilt en stor rolle i lydleggingen av mitt 2012. Jeg har også hørt mye på kunstrockerne Alt-Js An Awesome Wave. Av norske utgivelser er det Susanne Sundfør, Cashmere Cat og Ida Jenshus som har gitt meg aller mest musikalsk glede.

Men i mine ører er årets aller beste album PoliçaGive You The Ghost, som rett og slett er det perfekte hverdagsalbumet. Det har knapt gått en dag siden utgivelsen i februar at jeg ikke har hørt på Ryan Olson og Channy Leanaugh. De møttes i Bon Iver-affilerte Gayngs, så det er altså ikke mennesker som er fremmede for å by på stemningsfull musikk. Med autotune som et svært viktig redskap og en produksjon til å dø for er dette møtet mellom elektronisk rock og R&B noe av det mest hjertevarmende jeg har hørt, og et album som garantert kommer til å bli med meg videre inn i 2013.

Les anmeldelsen: Spøkelse i sjelen (5/6)

Når det kommer til helga, er det spesielt et album som har utpekt seg i år. Som tittelen på Schlachthofbronxs andre album avslører er Dirty Dancing det perfekte dansealbumet. Med sin lekne sjangermiks av reggae, dancehall, bailefunk, house og techno har de laget et album proppet full at låter for svette dansegulv. Det er seksuelt eksplisitt, grisete og herlig lite selvhøytidelig. Og særdeles lite stivt til å være tysk.

Årets låter

Vi har allerede oppsummert året i låter på en felles liste, hvor mange av mine favoritter fra i år er med. Jeg har derfor valgt å legge vekt på nykommerne (med et unntak) som har imponert kraftig med låter i 2012. Her er forøvrig mange flere av mine favoritter fra året i en Spotify-liste.

Solange – “Losing You”

Hun havnet på førsteplass på vår felles liste og havner på en soleklar førsteplass på min. Dette er en låt som det føles som jeg aldri kommer til å gå lei av, med en perfekt og sofistikert kombinasjon av naivitet, tristhet, dansbarhet, fantastisk produksjon og vakker vokal. Jeg heier på at Solange endelig har funnet den rette sti og at albumet i 2013 kommer til å gi henne (og samarbeidspartner Devonté Hynes) den oppmerksomheten hun fortjener.

Carly Rae Jepsen – “Call Me Maybe”

Carly Rae Jepsen traff popspikeren på hodet med denne perlen av en låt. “Call Me Maybe” er helt genial i sin enkelhet og får meg til å føle meg 14 år, forelsket og lykkelig.

Disclosure – “Latch”

Det skal nesten ikke være mulig å være så konsekvent dyktig når man er 17 og 19 år, men brødrene Guy og Howard Lawrence kan tydeligvis ikke gjøre feil. Med “Latch” viser de seg fra sin mest poppete side på en låt som er like fengende som den er direkte og intim. Med sine britiske føtter godt plantet i hjemlandets musikktradisjoner tilfører de det hele noe nytt, friskt og ekte.

Jessie Ware – “Running”

Jessie Ware har med “Running” gitt oss årets mest sensuelle låt, og går i fotsporene til Sade når det kommer til å lage britisk soul av ypperste klasse. Det hele høres svært sofistikert og kostbart ut, fra den insisterende gitaren via de lekre marsjtrommene til Jessie Wares myke og luftige vokal.

Zebra Katz feat. Njena Reddd Foxxx – “Ima Read”

Ojay Morgan heter han som kaller seg Zebra Katz, som er både skummel og stor i kjeften når han spyr ut truslene sine godt innpakket i utdanningsmetaforer. Faktisk får Zebra og Njena kvinner som Azealia Banks til å fremstå skolepiker i forhold. Med en beat du kan drukne i er hver eneste konsonant tydelig og rett i fleisen. Og den tekstlinja jeg har sunget mest på i år er uten tvil “Ima take that bitch to college/Ima give that bitch some knowledge“.

Destiny’s Child – “Say My Name (Cyril Hahn Remix)”

Selve låta er jo ikke ny, men det er remiksen og spesielt remikseren som er i fokus her. For dette er årets beste remiks og Cyril Hahn er et navn å merke seg for fremtiden. Det kan virke som om alt han tar i blir til gull og får den perfekte stemningen og et helt nytt uttrykk som alltid byr på litt mørke for dansegulvet. Kombinasjonen R&B og house er så til de grader i min gate at jeg nesten burde flyttet inn.

Årets konsert

Rihanna leverte den perfekte popkonserten i Holmenkollen i sommer. Hun gjorde akkurat det hun skulle, jeg ble endelig overbevist av henne live og jeg trillet en sekser på terningen.

Hederlig omtale gis også til Bendik som ga meg en av årets konsertopplevelser under Trondheim Calling i januar. Ikke bare begynte jeg å gråte, men følelsen av det sterke jeg hadde opplevd satt tungt i brystet langt utover neste dag. Et liveband å få med seg om du ikke har vært så heldig ennå.

Årets mest oversette

Han har sluppet noen låter tidligere, men med debutalbumet ble Chad Valley virkelig en fyr du ikke burde la falle under radaren. Young Hunger er den perfekte blandingen av George Micheal og Hall & Oates og byr på et moderne 80-tallssound som er ekstremt stemningsskapende. Plata byr også på mange spennende samarbeid fra artister som El Perro del Mar, Active Child, Glasser og Twin Shadow. Bruno Mars kan bare legge seg, Chad Valley kan ta seg av 80-tallet.


Future er også en fyr som har fått alt for lite oppmerksomhet for sitt geniale debutalbum Pluto, hvor hans autotune-rapping er ekstremt nær, gråtkvalt og samtidig underholdende.

Årets skuffelse

Friends er et band jeg hadde veldig tro på at skulle bli store i 2012, og som skulle gi ut et album som stod til forhåndshypen og låtene som lovet gull. I stedet får de både trekk for album og skuffende Øya-konsert. Nå tviler jeg på at vi kommer til å høre mer fra den kanten. Jeg er ihvertfall ikke interessert.

Årets mest oppskrytte

Chromatics

Årets WTF/OMG/LOL-øyeblikk

Bieber-hysteri, Mokkamann-gate og Gangnam Style må vike for Benedicte Adrians hinsides flaue comeback i MGP. Og så er en av årets fineste låter på albumet til Ke$ha. WTF!?

Marie Komissar