Den herlige følelsen av usikker oppstemt forventing. De sju-åtte hundre kidsa som ropte taktfast ”Wolf Gang” allerede et kvarter før gutta skulle på. Sjelden har det vært så mye lengsel i lufta før en rap-konsert. Rammene tilsa at Odd Futures inntog på Hove enten kom til å bli ett av de største ”var-du-der-da-det-smalt”-øyeblikkene, eller en gedigen nedtur. Brølet som gikk gjennom crowden da DJ’en satte på Waka Flocka Flames ”Karma” lovet mer enn godt.
Skrikene som møtte Mellowhype-gutta da de kjørte i gang førstelåta «85» ga nesten svaret i seg selv. Da Hodgy Beats allerede etter minuttet stagediva fra basskassene ved siden av scenen inn i en hysterisk crowd var det hele egentlig avgjort. Og da Tyler The Creator ble rulla inn i rullestol og det hele eksploderte var det utvilsomt hevet all tvil – Odd Future Wolf Gang Kill Them All kjørte over Hove, og leverte en konsert folk kommer til å snakke om i lang, lang tid.
For all del, alt var ikke perfekt. Lyden var tidvis langt under pari, og tidlig i gig’en kutta gutta selv Tylers «Tron Cat» (en låt som på andre forsøk for øvrig satt knallhardt) i et forsøk på å få skrudd tålelig grei lyd. Samtidig opererer Wolf Gang i et forholdsvis mørkt, statisk og tidvis utilgjengelig univers, og deler av MellowHype sin katalog lar seg ikke oversette spesielt godt til liveformatet.
Alt i alt blir likevel sånne innvendinger detaljer som overskygges av den ekstreme energien og den blodharde jobbinga OFWGKTA legger ned. Tidvis snakker vi rett og slett mer sirkus enn konsert – man ender opp redd for å blunke i frykt for å miste noe av galskapen.
Kanskje mest slående er det dog å se i hvor stor grad det ekstremt dedikerte publikummet har omfavnet California-gruppas skrudde univers på farlig kort tid. Et fullstappet amfi som kunne hvert eneste ord av Tylers Yonkers er imponerende nok. Å se det hjemmelagde banneret med ”Fuck you Tyler, get well soon” som gutta henger opp på scenen eller de to circle pit’ene som oppstår (på en rapkonsert, tross alt) er noe jeg ikke har sett maken til noen gang.
Og bare for å ha det sagt – musikalsk er stort sett det meste mer enn godt nok til å forsvare hypen gutta har bygget, også live. ”French”, ”Fuck The Police” og ”Radicals” står igjen som sterke øyeblikk, kun toppet av Mike Bs Everything Thats Yours og Tylers She – to låter som på mange måter er utypisk for OFWGKTA, men som fungerte utmerket i denne settinga.
Noen konserter står som bautaer. Tro meg når jeg sier at dette var en av dem.
Andreas Øverland
