MÅNEDENS URØRT:«Månedens urørt» fikk en unik mulighet. Så kom panikken

This Daze hadde bare to låter og hadde aldri øvd sammen før da Honningbarna spurte om de ville varme opp for dem.

Trondheim fredag 8. november 2019, kl. 21:20: Erlend Eggan (20) kikker ut i Storsalen på Samfundet fra bak scenen og oppdager til sin store lettelse at det ikke er noen mennesker i salen. Om ti minutter skal han og hans nydannede band This Daze spille sin aller første konsert som supportband for live-legendene i punkbandet Honningbarna.

Men så åpner dørene. Han kikker ut igjen to minutter før de skal på. Konserten denne kvelden er nesten utsolgt og Storsalen har en kapasitet på rett over 1000 personer. Nå begynner det å fylle seg opp. «Faen i helvete,» tenker Erlend.

– Jeg hadde jo aldri sunget live før. Ikke et helt sett, forteller Erlend når P3 møter han, trommeslager Hallvard Løberg Näsvall (21) og bassist Martin Jøraandstad Ringerud (20) på Marinen i Trondheim en solfylt dag i slutten av april.

Honningbarna: – De har jævla fine låter

Honningbarna har spilt over 300 konserter i inn- og utland, inkludert Roskilde, Øyafestivalen og flere, lange norgesturneer. De blir stadig omtalt som et av Norges beste liveband og er kjent for sine energiske konserter, med «moshpits», den ivrigste fansen på scenen og «stagediving» fra rekkverket på galleriene. Bandet ble kåret til Årets Urørt i 2011 og mottok prisen for beste liveartist under P3 Gull i 2015, en kategori de også ble nominert i under historiens første P3 Gull i 2013.

Det var altså ikke hvem som helst This Daze hadde i oppgave å varme opp publikumet til.

– Vi valgte This Daze til å varme opp fordi de har jævla fine låter og ville spille konsert, sier Honningbarna til P3.no.

This Daze fikk forespørselen tre uker før konserten fant sted. Lite visste Honningbarna da at det var ett problem. Bandet hadde nemlig på dette tidspunktet bare kun hadde to låter i katalogen og ikke hadde øvd en eneste gang sammen som band.

Erlend, Hallvard og Martin forteller om tre intense uker, med låtskriving så blekket sprutet, øving fra morgen til kveld, og det fjerde bandmedlemmet, gitarist Martin Engelien (20), sovende på sofaen i kollektivet de bor i sammen. Men også om panikken som oppsto da konserten begynte å nærme seg.

– Vi hadde øving en uke før konserten, hvor vi tenkte, «faen, dette går ikke», innrømmer Hallvard.

En uke senere er det klart for konsert. This Daze har klart å stable på beina et helt sett på imponerende kort tid. De fleste av låtene er det så fornøyd med at de kommer til å spille dem live igjen.

Når de går på scenen er det nesten 400 stykker i salen. Innen de er halvveisr det fullt. Hallvard forteller at han nesten ikke

– Jeg husker rett etterpå, og egentlig nå også, så husker jeg nesten ingenting fra selve konserten, forteller Hallvard.

– Men jeg husker at på siste låta, så starta de en «moshpit», det var så sykt kult å ha den kontrollen over publikum, sier Erlend.

VARMET OPP FOR HONNINGBARNA: Det var nesten utsolgt på Samfundet i Trondheim da This Daze spilte sin første konsert. Foto: Samfundet

Naboene endret navnet på wifi-nettverket

I kollektivet der Erlend, Hallvard og Martin bor med to andre er det høyt volum og mye kreativitet. Alle låtene til This Daze spilles inn på soverommene til Erlend og Martin, og de to andre de bor med er lei av låtene før de i det hele tatt er gitt ut.

Naboene over dem har til og med endret navnet på wifi-nettverket deres til «Stop practicing bass, you dick».

– Vi er de verste naboene. Det er helt sjukt at vi ikke har fått naboklage enda, sier Martin.

– Du spiller jo bass til klokka fire på natta, Martin, sier Hallvard og utdyper:

– For litt siden våkna jeg helt tilfeldig og sjekka gruppechatten til kollektivet, og leste en melding hvor det sto «slutt å spille bass, klokka er halv fire».

ENDRET NAVN: This Daze har enda ikke fått naboklage, men en av naboene endret wifi-navnet sitt. Foto: Privat

Møttes på folkehøgskole

Martin har drevet med musikk siden han gikk på barneskolen. Han og bandets andre Martin vokste opp sammen på Toten og spilte blant annet i coverband. Den gang var det spesielt «Living after midnight» av det engelske heavy metal-bandet Judas Priest, det gikk mest i.

Hallvard minnes også en musikalsk barndom. Han vokste opp i Ålen, eller bygda som han selv kaller det, en liten kommune i Trøndelag, og begynte å spille trommer da han var 6 år gammel. Erlend på sin side beskriver pianotimene han tok på barneskolen som «tvang» og forteller at han lærte seg å spille gitar selv først på videregående.

De fire møttes på Trøndertun folkehøgskole skoleåret 18/19 og spilte sammen i flere bandsammensetninger der. Sommeren etter ble This Daze til ved en tilfeldighet. Erlend og gitar-Martin skulle egentlig lage musikk til et annet band de spilte i, men den ene demoen fikk et indiepunk-uttrykk som ikke passet til det bandet de allerede spilte i.

«Da må vi lage et nytt band, da», tenkte Erlend og sendte en melding til sine tidligere folkehøgskolekamerater, Hallvard og Martin.

https://www.instagram.com/p/B7RIKVYpA2X/

– Vi fikk vel egentlig bare beskjed av Erlend om at vi var med i et nytt band og at første låta skulle gis ut uka etter, forteller Hallvard lattermildt.

– Dette er noe jeg gjerne skulle sett på en festivalscene

Deretter gikk det slag i slag. Debutsingelen «Young» ble raskt anbefalt av Urørt og i forkant av årets Trondheim Calling-festival prydet Erlend forsiden på papirutgaven Klassekampens Musikkmagasinet, som blant annet skrev at musikken til This Daze «oser av ungdommelig pågangsmot, med gitarer som hugger, kiler og biter over fengende melodier og riff».

https://www.instagram.com/p/B700Kn1pgL2/

Prosjektleder i Urørt, Nina Gjertsen, var tidlig ute med å legge sin elsk på det ferske bandet og trakk frem This Daze som et av fem ukjente band/artister du burde følge med på i en artikkel hos NRK Kultur tidligere i år.

Det kommer kanskje derfor ikke som et stort sjokk at This Daze er plukket ut som «Månedens urørt» i mai, med låta deres «A sign, the truth».

– Denne trondheimsgjengen lager musikk som minner meg om band som The Strokes og The Libertines. Upolert og skranglete, og med et driv og refreng som smitter fort. Med et så tydelig og gjennomført uttrykk, tviler jeg ikke på at disse har mer på lager. Og siden årets festivalsommer ikke blir slik vi håpet skal i alle fall jeg sette på This Daze som en trøst, for dette er noe jeg gjerne skulle sett på en festivalscene i sommersola, sier Gjertsen.

Også Jørgen Hegstad, musikkprodusent og programleder i det alternative musikkprogrammet «Y2K» på NRK P13, har stor tro på indiepunk-kvartetten.

– This Daze lager låter som både er såpass catchy at de kan nå utenfor en smal krets, og samtidig kantete nok til at de beholder egenart. Dersom de fortsetter denne gode låtskrivingen og videreutvikler lydbildet sitt, kan de raskt finne et større, internasjonalt publikum hos dem som setter pris på kjapp, himmelropende fuzz. De er det heldigvis en god del av, sier Hegstad til P3.no.

https://www.instagram.com/p/B8KCVb7J7g8/

Urørt er P3s plattform for de ferskeste artistene i Norge, og hver måned trekkes det frem en artist som det norske publikumet bør bli enda bedre kjent med. This Daze forteller at de har fulgt med på tidligere Urørt-band og beskriver det som en ære å nå gå i deres fotspor.

– Vi har alltid tenkt at det måtte være fett å «bare» få en låt anbefalt hos Urørt, så dette betyr ekstra mye for oss. Og så er det selvfølgelig utrolig kult at en låt spilt inn på soverommet kan bli «Månedens urørt», sier Erlend.

Sammenlignes med The Strokes

Bandet tror noe av sjarmen i musikken deres er nettopp det at den ikke er spilt inn i et proft studio. Det er plass til feil og de fleste låtene blir til i en «go». «A sign, the truth» laget de på en dag. Hva den handler om er de ikke helt sikre på, det viktigste er at den har et godt refreng.

– Vi har prøvd å se for oss en person som er på en togtur, og ideen på refrenget er å skildre kontrasten mellom det fysiske han ser foran seg og det som skjer i hodet hans. Jeg tror det går litt dårlig med han, da, forklarer Martin.

– Litt «angsty», legger Erlend til.

Selv beskriver de musikken sin som «angsty, men søt indiepunk». De tror ikke folk ser for seg MC-folk med store muskler og lærjakker når de hører låtene. Sånn ser de heller ikke ut.

Foto: Jenny Myrland Johansen

Ved første øyekast kan man nesten forveksle pressebildene til This Daze med bandbilder fra 90- og tidlig 2000-tallet der de står i vintage denimplagg og med langt, krøllete hår på tre av fire bandmedlemmer. Ikke ulikt band som for eksempel The Strokes og The Libertines.

– Vi får mye Strokes-referanser. Produksjonsmessig skjønner vi jo det godt med tanke på den vrengte vokalen på «Is this it»-plata, sier Martin.

Drømmer om Roskilde-festivalen

Likevel var det ikke The Strokes som inspirerte This Daze i utgangspunktet. Erlend og gitar-Martin er begge tilhengere den danske indie-undergrunnen, og nevner blant annet band som Yung, Communions og Liss.

– Vi klarte ikke å finne noe særlig av det lydlandskapet i Norge, så This Daze var jo et slags forsøk på å være noe som det. Nå ble det ikke det i det hele tatt, men det ble jo kult, sier Erlend.

LIVE: This Daze gleder seg til å spille flere konserter, helst på Roskilde-festivalen i Danmark. Foto: Samfundet

This Daze-kompasset peker generelt sørøst fra Trondheim mot Danmark, og mer spesifikt Roskilde-festivalen. Ifølge Erlend skreddersyr de musikken deres til å spille konsert der. Når P3 spør hva deres største drøm er, er det ingen tvil:

– Å spille på Roskildes «Rising stage» i solnedgangen er drømmen, svarer Erlend, Hallvard og Martin nesten i kor.

Årets festivalsommer, inkludert Roskilde, er kanskje avlyst, men hvem vet hva neste års plakat kan friste med? Om This Daze blir en del av line-upen får vi i alle fall håpe at de får litt mer enn tre uker på å forberede konserten.

Utforsk Urørt-universet

I april var Lotte «Månedens Urørt». Popartisten fra Jessheim har sjonglert to fulltidsjobber i over et halvt år, henholdsvis musikken og jobben som sykepleier. Egentlig hadde hun bestemt seg for å gradvis trappe ned på sykepleierjobben for å satse enda mer på musikken. I stedet ble det motsatt. Les hvorfor her.

Nylig gjestet hun Christine på P3, hvor hun spilte en akustisk versjon av hennes egen låt «Show me shadows» og en cover av Lewis Capaldis suksesshit «Someone you loved».

LES FLERE SAKER FRA URØRT: