– Det er crazy bananas, du aner ikke hvor stressa jeg er! Plutselig følger folk med, det gjør at jeg våkner på natta og kaldsvetter.
Dette sier Noah Johansen (23) fra Moss på Facetime med P3.no, og man kan nærmest se stjerner i øynene hans gjennom skjermen.
For bare et halvt år siden debuterte han som artist under navnet Whammyboy. Med et drømmende og psykedelisk lydbilde som kan plasseres et sted mellom Tame Impala og MGMT, ønsker han å lage musikk som gjør deg glad når du er trist.
Når vi ringer har han nettopp debutert live hos «StudioP3» i forbindelse med at han er «Månedens Urørt». I tillegg har hans siste singel «Rocking with you» nettopp blitt lagt til i spillelista til en av Norges største festivaler, Øyafestivalen.
– Det føles ikke ekte. Mamma er litt redd for at jeg kommer til å falle hardt etter dette. Det er jeg egentlig selv også. Hvis jeg blir slakta en gang, så kommer jeg til å gråte, sier Whammyboy.
Frykten for å mislykkes er stor, men frykten for å bli glemt er større.
Techno, trance og karaoke
For noen mennesker blir frykt en slags drivkraft.
Den må kanskje det når man er redd for nesten alt, slik Noah var som liten. Han beskriver seg selv som et engstelig og sjenert barn med separasjonsangst.
Han vokste opp med en vietnamesisk far og norsk mor. Hjemme «blæsta» de techno og trance på stereoanlegget, og karaoke var en sentral del av alle familiesammenkomster.
– Jeg har alltid vært blyg for å synge, så jeg var mest tilskuer når det var karaoke etter middag, men det kan hende min fascinasjon for ekko og «reverb» kommer derfra, spøker Noah og sikter til hvordan han legger effekter på egen vokal i låtene sine.
Å vokse opp med flerkulturell bakgrunn synes Noah var vanskelig. Han var liksom ikke vietnameser, men heller ikke norsk.
– Jeg følte ikke at jeg hørte til noe sted og var sur på foreldrene mine for det. Det er trist, men når jeg tenker tilbake, så hadde jeg den følelsen allerede i barnehagen.
Ble avhengig av å spille gitar
Etter hvert fant han tilhørighet i musikken. Faren hadde alltid spilt mye gitar, men det var først som tolvåring, da Noah begynte å spille «Guitar Hero» på Playstation, at han ville lære seg instrumentet selv.
En dag gikk han ut i stua og sa: «Pappa, kan du lære meg å spille gitar?»
– Jeg spilte sikkert åtte timer om dagen. Det ble en avhengighet og et sted å putte energien min, forteller Noah.
Bandlåter uten band
Da han gikk på ungdomsskolen kom interessen for den elektroniske musikken fra barndommen tilbake, og Noah begynte å produsere EDM – akkurat som alle andre, ifølge ham selv.
Men han innså raskt at det ikke var den nye Kygo han hadde lyst til å bli. Hvordan kunne han kombinere gitarferdighetene med EDM?
– Etter hvert så jeg en forbindelse mellom rockesjangeren og det elektroniske. Jeg skjønte at jeg kunne lage en bandlåt uten band på PC-en.
Band som MGMT og Tame Impala ble store inspirasjonskilder, noe man også kan høre i låtene til Whammyboy. Han synes selv at musikken hans minner om den første skiva til det norske indiepop-bandet Donkeyboy, «Caught in a life», fra 2009.
Cato Sundberg, som er frontfiguren i Donkeyboy og nylig var å se i musikkprogrammet «De neste» på NRK, mener Donkeyboy og Whammyboy har luftige, synthbaserte melodier til felles. Han trekker også paralleller til den australske elektronikaduoen Empire of the sun.
– Han velger akkorder som er mindre «kommersielle» og i mine ører en litt mer kjølig vibb. Det skiller ham fra de tradisjonelle låtene. Om han jobber beinhardt, skriver masse låter og ikke gir seg, så har jeg troa, sier Sundberg.
Twista, psykedelisk pop
Også bookingsjef for Øyafestivalen Claes Olsen er på god vei til å bli overbevist. Det var han som la til «Rocking with you» i spillelisten «I rotasjon på Øyakontoret».
– Jeg fikk tilsendt noen låter av Whammyboy for noen måneder siden og likte den litt twista, psykedeliske popen med én gang. Normalt ville jeg spurt etter mer info, gått og sett ham live og så videre, men sånn funker det jo ikke om dagen. Så jeg vet ingenting om ham, men kun basert på musikken har jeg troa på at han kan nå langt om han fortsetter slik, sier Olsen til P3.no.
Den harde selvkritikken
For Noah er tanken på å gjøre karriere av musikk både givende og skremmende.
– Mest av alt gjør jeg det av en ren glede for musikk! «Don’t let your dreams be dreams», liksom, sier Noah.
Men hadde det ikke vært for at han må tjene penger for å kunne leve av det han elsker, er det ikke sikkert noe av musikken hans hadde kommet ut.
– Da jeg ga ut «On my mind» hadde den vært klar i over et halvt år. Den lå egentlig bare og råtna på harddisken. En kompis av meg spurte hvorfor jeg ikke hadde gitt ut noe musikk enda. «Det er faen meg et godt spørsmål, ass», svarte jeg da, sier Noah.
Det er et spørsmål han innerst inne vet svaret på.
– Jeg er sjukt selvkritisk. I startfasen er jeg rørt og har latterkrampe fordi jeg synes det er så bra, så snur det helt. Jeg går fra å være helt høy på en låt til å … er det lov å banne?
– Ja.
– Okei, bra. For både med «On my mind» og «Rocking with you» har jeg vært så jævlig lei at jeg har tenkt «faen i helvete, det er jo bare dritt, ass».
– Et bevis på at jeg har levd
Heldigvis har Noah valgt å trosse denne følelsen og gi ut musikken sin likevel. Det er her denne frykten som drivkraft kommer inn i bildet.
– Det handler nok om en frykt for å mislykkes i livet, at jeg føler at jeg har vunnet i Lotto, som er født på en jord der det vokser ting, og i Norge, der jeg har gode muligheter. Jeg kan få helt eksistensiell krise av å tenke på at «hva om jeg bare dør nå og ikke har noe vise til»?
– Er du redd for å bli glemt?
– Kanskje litt. Det er derfor jeg må gi ut musikken min, for at den skal være et bevis på at jeg har levd.
Elsker å spille live
Urørt er P3s plattform for de ferskeste artistene i Norge, og hver måned trekkes det frem en artist som det norske publikumet bør bli enda bedre kjent med. «Månedens Urørt» er med i konkurransen om å vinne «Årets Urørt» og en spillejobb på «P3 Gull» i november.
Det kan bli Whammyboy om han når helt til topps, og basert på hvordan det var å spille live hos «StudioP3», er det noe han kunne tenkt seg:
– Jeg sov dårlig og var skikkelig stressa flere uker i forveien, men da jeg spilte, så føltes det bra og var moro! Det var som om jeg var inne i kroppen til en som hadde en konsert.
I mars bar Babylucifa tittelen «Månedens Urørt». 19-åringen fra Tønsberg lager selvsikker hip hop og r&b på norsk og synger om å jakte på en fyr hun er gira på i låten «Ya baby».
LES FLERE SAKER FRA URØRT:
