Det begynner etter hvert å bli nesten bekymringsverdig mange unge artister som pusler med elektronisk fundert popmusikk som trekker veksler på de siste 40 årenes soul-, funk- og r&b-tradisjon. Alt føles på langt nær like nødvendig, for å si det forsiktig.
Engelskmannen Adam Bainbridge, som med Otherness gir ut sin andre plate under navnet Kindness, stikker seg imidlertid ut som et helt spesielt talent – en hyperreferensiell og uhyre musikalsk drømmer som ikke nøyer seg å rekonstruere fortidig storhet, men i tillegg tar seg bryet med å skrive låter.
På debutplaten World, You Need A Change Of Mind (en snedig referanse til soulhelten Eddie Kendricks) covret han The Replacements og East Enders-temaet(!), men egenart og sterke originalkomposisjoner lyste gjennom Phillippe Zdars elegante produksjon. På denne enda sterkere oppfølgeren – en av de sterkeste platene i «sjangeren» siden Frank Oceans Channel Orange, tør jeg påstå – er dynamikken større, idérikdommen viltrere og lyspunktene enda sterkere.
Men la oss begynne på minussiden. Kindness-universets skrøpeligste kort er Bainbridges stemmeprakt. Dette er musikk som vinner mye på vokalkarisma, og buketten av gjestevokalister – med Kelela og Robyn som festens midtpunkt – står kontinuerlig i fare for å parkere verten. Platens midtparti oppleves i tillegg umiddelbart noe stillestående.
«This Is Not About Us»:
Det krever imidlertid ikke stort å høre forbi disse svakhetene. Albumet åpner med to sanger som allerede er kjent for mange – «World Restart», med Ade og Kelela som gjestesangere, og «This Is Not About Us», som tapper grådig fra henholdsvis åtti- og nittitallets urbane kilder. «I’ll Be Back» kunne vært en ordentlig vellykket Erlend Øye-låt, mens det første virkelige magiske øyeblikket inntreffer når Robyn løfter «Who Do You Love» til svimlende bittersøte høyder.
Mer enn godkjente bidrag fra den ghanesiske rapperen M.anifest ( «8th Wonder»), Tawiah og allestedsnærværende Dev Hynes fra Blood Orange («Why Don’t You Love Me») bør også nevnes, men høydepunktet på albumet er rystende vakre «For The Young», som mobiliserer et sample fra Herbie Hancock og den gambiske kora-virtuosen Foday Musa Susos klassiske samarbeid «Moon/Light» (1985).
Den får stå som en oppsummering av kvalitetene på Otherness: Hjerne og hjerte i uanstrengt samspill, samt vilje og evne til å dytte fortiden i nye og uhørte retninger. Denne kan bli god å ha på øret når regnet pisker deg i trynet de neste månedene.
Marius Asp
