Jeg skal innrømme at jeg i utgangspunktet var skeptisk. Vel er den selvtitulerte debutplaten til den maskebefengte London-artisten SBTRKT (hvis egentlige navn er Aaron Jerome) en av platene som har snurret tyngst i hjemmet mitt i 2011. Men Sjøsiden, i godt tid før det mørkner, er ikke nødvendigvis det naturligste stedet å nyte mørk, elegant og underlig sjelfull klubbmusikk. Trodde jeg.
Så feil kan man heldigvis ta. For et SBTRKT i varmende sollys, i livesammenheng forsterket med Jeromes faste vokalist Sampha – en av de mest uttrykksfulle vokalistene på den britiske elektronikascenen – viser seg å være akkurat det et lørdagsgira Øya-publikum på tampen av en gitardominert festival higer etter.
Det starter riktignok ikke optimalt: «Never Never» og «Hold On» låter tidvis slarkete, både vokalt og rytmisk, og jeg tar meg i å tenke at den ikke alltid like strålende trommeslageren Jerome burde fokusere mer på å skru på knotter enn å deise løs på slagverket med varierende hell.
Men med UK garage-flørtende «Something Goes Right» går noe, eh, riktig. Publikum våkner for alvor, og under «Pharaohs» er Sjøsiden fullsatt og bevegelsesvillig. Hele tromme-oppå-beats-konseptet har jo en distinkt eim av seint nittitall over seg, men her fungerer det svært godt.
En flott versjon av «Wildfire» følger, før det hele ebber ut «Right Thing To Do» – trist og underlig nok uten Jessie Ware, som var forrige artist på samme scene – som starter som kveldens mest wobbly alibi, for så å kuliminere i et eksplosivt klimaks.
Det er ikke uten videre helt enkelt å sjangerbestemme SBTRKT, og det er heller ikke viktig. Som en bekjent skrev i en SMS under konserten: «Dette er sykt smakfullt i en verden full av dritt». Det er det svært vanskelig å krangle på.
Marius Asp
