Jeg har gjort det, jeg også. Satt på «The Fox» og danset rundt på kjøkkenet. Satt opp lyden hvis den kom på radio, og sett videoen minst 40 ganger på YouTube. Og det finnes ikke noe gærent i det.
Men jeg kan ikke definere følelsen den gir meg med ett ord. Jeg kan ikke definere følelsen den gir meg på samme måte som jeg kan definere hva som skjer når jeg føler at jeg vrenges innvendig av å høre på Susanne Sundfør. Ikke på samme måte som jeg kan bli dødsforelsket av å høre på Marit Larsen, uendelig trist av Siri Nilsen, eller fylt av filmatisk lykke med Ingrid Olava på øret.
Fra sans og samling i musikken
Hvorfor er det sånn? Takket være ivrige arkeologer vet vi at mennesker har laget musikk i over 9000 år. Likevel er det vanskelig å forklare hvorfor musikk kan vekke følelser på den måten mange av oss opplever daglig.
Live Nelvik i P3Morgen begynner å grine bare hun hører introen til Jan Eggums «Myrsnipa». P3s musikksjef Mats Borch Bugge får gåsehud av Fleetwood Macs «Thrown Down» hver gang han hører den, og jeg har sett altfor mange av resepsjonistene miste all form for sans og samling på dansegulvet til Rihanna.
Jeg husker hvordan det luktet i det svette lokalet på bursdagen min for 8 år siden hver gang noen setter på Ralph Myerz «Natasha ‘75». Og jeg må fortsatt lukke døra til kontoret og bare danse det ut når jeg hører Ida Marias «I Like You So Much Better When You’re Naked».
Morgendagens stjerner
Da P3 ble startet for 20 år siden, var målet at P3 skulle være «en rocka, original, moderne, ung og lokal radiokanal«. Grunnholdningen skulle være «kjærlighet til folk og dyr«, og det var også viktig at P3 til enhver tid var «i kontakt med bevegelser i musikken. NRK har et spesielt ansvar for formidling av levende musikk, og sikre kvalitetstilbud med hele landet«.
Og i dag, 20 år senere, jobber vi fortsatt beinhardt for å fremme den beste norske musikken, og dyrke frem dagens talent til morgendagens stjerner.
Det brenner!
Envy er et godt eksempel. Den ekstremt talentfulle duoen har tatt ikke bare Norge, men hele Skandinavia med storm med sin siste singel «Am I Wrong». Og hva er det med den låta som gjør at den havner på toppen av hitlistene i Norge, Sverige og Danmark?
Hva er det med «#sitterher» som gir meg en ubeskrivelig sterk trang til å ringe venninnene mine og kjøre langs en støvete landevei i en åpen truck? Hvorfor kiler det i magen når Admiral P vil snakke litt? Og hvorfor blir jeg svimmel i hodet, får hjertebank og kjenner blodet fryse til is når Maria Mena synger «Påfugl» med Karpe Diem?
Det er jo fordi det brenner. Det brenner i hjertene deres. De setter hjertene våre i brann.
Et pusterom fra hverdagen
Hver dag samler de livserfaringer, usikkerheter, sterke møter med mennesker, tanker, angst, glede, kjærlighet, svik, relasjoner, erfaringer, håp og drømmer – og de kanaliserer det inn i musikken sin. Som blir et pusterom for oss andre mens vi er opptatt med å komme oss i mål med kvalifiseringsoppgaver, få bedre enn 4 på matteprøven, nå salgsmål på jobben, lage middag før fem eller ikke gå tom for rene håndklær før vaskedagen.
De gir oss alt. Alt. Det er på høy tid at vi gir noe tilbake.
En etterlengtet hyllest
Prisutdelingen P3 Gull er en etterlengtet hyllestkveld hvor kanalen som i 20 år har vært det viktigste bindeleddet mellom unge norske musikere og deres publikum endelig får vist sin takknemlighet.
P3 Gull går av stabelen på Sentrum Scene 29.11.2013 og vi i P3 gleder oss til å dele denne kvelden, prisutdelingen og musikkfesten som P3 Gull blir – med musikerne som hver dag gir oss følelsene vi ikke har tid til å lete etter selv, og lytterne som er og alltid vil være selve hjertet av P3.
Pia Skevik
Prosjektleder P3 Gull Event (og følelsesmessig snylter)
