Lyden av 2018? Det er Sigrid det, om man skal tro BBC som toppet årets liste med Spellemann-vinneren av «Årets Nykommer». Med andre ord har det ikke akkurat blitt færre forventninger som hviler på skuldrene til ålesunderen. Da er det også ekstra spennende når hun nå helt plutselig på en onsdagskveld har lagt fram sin første arbeidsprøve for semesteret.
Sigrid velger en noe annerledes rute enn tidligere på «Raw»: en sang som har grodd på meg mer og mer for hver gang jeg har hørt den, men enkelte aspekter ved den trekker likevel ned.
Les også: Anmeldelse av Sigrids «Strangers»
❤ Elsker ❤
Igjen forsvarer Sigrid lett at hun rent vokalmessig har en av de mest spennende stemmene på markedet for øyeblikket. Hun har en renhet, nerve og til tider heshet som viser mye personlighet i en ørken av sangere som høres klin like ut. Den minimalistiske produksjonen er pent dekorert, med akkurat nok elementer til å ikke bli kjedelig, og til å sette seg på hjernen.
? Elsker ikke ?
Selv om det er stilmessig bevisst å gjøre «Raw» rolig og minimalistisk, mangler den litt kraft. Som når hun går inn i det siste refrenget, eller i det noe blasse partiet før den altfor korte og simple brua. Kanskje det kunne vært bedre skrudd til i miksen for å få en mektigere, gåsehud-induserende avslutning?
Når det gjelder brua savner jeg også noe mer akkurat her, ettersom det blir for kort tid mellom de to refrengene som fører til at alt gjentas for fort. Nuvel. Så er det bare å vente og se hva resten av den nye EPen bjuder på.
Nicolay Woldsdal
https://www.youtube.com/watch?v=_Mb1aqatj7A
