Fem år har passert siden Hanne Hukkelberg slapp sitt fjerde studioalbum Featherbrain, og de siste månedene har hun vist livstegn igjen. Musikk som «Embroidery» her vekker fort appetitten for den kommende femteskiva.
Sangen i seg selv er en lytteropplevelse. I en tid hvor en massiv mengde av musikken er forutsigbar, vet du ikke helt her hva som venter rundt hjørnet – fra de obskure, skingrende ropene i starten som passerer over til minimalistiske rytmer og Hukkelbergs sang, og videre til selve verset. Denne overgangen (som må høres for å forstås) kunne gjerne vært mer slagkraftig, men bare 30 sekunder inn i sangen er det allerede mye spennende å feste ørene i.
«Embroidery» er ypperlig balansert mellom tilgjengelig elektronisk pop, som du får i versene og refrenget, og det mer eksperimentelle som avdekkes underveis. Midt i låten kommer gjest Emilie Nicolas inn som en syngende sirene i et musikalt landskap der de begge hører hjemme. Stemmen og personligheten hennes utfyller låta muligens bedre enn forventet. Slikt skaper interesse for videre samarbeid også, når det allerede her har båret fram gode frukter.
Hukkelberg har her manet fram et stykke unik, smart og forseggjort musikk. Med låter som «Embroidery» hever hun i hvert fall interessenivået betraktelig for min del, hva norsk musikk angår. Eneste ankepunkt er at jeg uten å kunne forklare skulle ønske det var enda noe mektigere. Men totalt sett vil jeg si at dette er imponerende håndverk, for når sangen tar slutt vil jeg høre fortsettelsen.
Nicolay Woldsdal
