James Blakes selvtitulerte debutalbum begeistret mange da det kom i 2011. Den da 22 år gamle briten var nyskapende i sine sterke produksjoner som hentet like mye fra dubstep som fra soul. Han kan også sies å ha hatt stor innflytelse på unge utøvere av elektronisk musikk siden og banet vei i dagslyset for mang en soveromsprodusent.
Der James Blake var utfordrende og utforskende produsert er Overgrown i større grad tryggere, modnere og dermed også mindre grensesprengende. Samtidig viser det frem James Blake som tekstforfatter i like stor grad som produsent – og ikke minst som melodiskaper.
Albumet åpnes av utrolig vakre «Overgrown» og «I Am Sold» som begge har melodilinjer til å dø for, hvor man som lytter suges inn i noe som er sårt, mykt, kaldt og varmt. Frem til nå har Blakes låter i hovedsak vært minimalistisk drevet frem av repeterende og opphakkete vokallinjer. Nå tilnærmer de seg tradisjonelle strukturer. Dette løfter også hans vakre stemme – noe singelen «Retrograde», albumets tryggeste og varmeste havn, er et godt eksempel på.
Han har fått med seg gjester i form av RZA på delvis uforløste «Take A Fall For Me» og Brian Eno på produsentsiden av «Digital Lion», som er basstung, nesten messende og et av albumets mest utfordrende og spennende spor. «Voyeur» er den mest klubbvennlige låten, og i struktur den som minner mest om tidligere Blake. Men i konteksten av Overgrown føles det lite interessant og nesten litt irriterende repeterende.
Som lytter dras jeg mellom det som er hinsides vakkert og det som føles forgjengelig. Kontrasten mellom albumets åpning og avslutningssporene «To The Last» og «Our Love Comes Back» er stor, men ikke nødvendigvis i form av uttrykk: Flere av låtene unngår å treffe meg følelsesmessig og glir dermed forbi.
Der hvor spenningen i debuten for meg handlet om det skitne og kalde i møte med det myke og såre – og den friksjonen det skapte, ligger kvalitetene i Overgrown i Blakes utvikling. Han har blitt mindre spennende og mer tilgjengelig og inkluderende, samtidig som modningen er tydelig i sterkere låtskriving og den inderlige melodiøsiteten. Pioneren James Blake er borte, og tilbake står en artist som på svært elegant vis vokser med det musikalske landskapet han var med på å skape.
Marie Komissar
