Reggaeton, en karibisk musikkstil som fusjonerer hip hop, latinske rytmer og seksuelt eksplisitte tekster, er svært populær over hele Latin-Amerika. Sjangeren oppsto i Puerto Rico på begynnelsen av 2000-tallet, og blant de mest kjente reggaeton-artistene finner vi Daddy Yankee og Don Omar. Musikkartens signaturdans er perreo, som kan minne om den brasilianske dansen Surra de Bunda eller jamaicanerenes daggering.
Se perreo-dansen i YouTube (ekstern lenke)
Les: Ny, rumpefiksert dans feier over Brasil som ild i tørt gress
Les: Sex-dans: Daggering på Jamaica
Massearrestasjoner
Men det er ikke alle som setter pris på fansen, som i Mexico er kjent som reggaetoneros. De er for øyeblikket en upopulær gruppe i Mexico City, og blir beskyldt for en rekke lovbrudd som spenner fra tyveri til narkotikahandel.
Reggaetoneros ble nylig kastet inn i offentlighetens søkelys forrige måned da det lokale politiet i Zona Rosa-området avbrøt en konsert. Det likte konsertgjengerne dårlig, og de skal ha reagert med å vandalisere biler og okkupere et lokalt kjøpesenter en kort stund. Zona Rosa-politiet svarte med å arrestere mer enn to hundre av de involverte. I de påfølgende ukene har det vært flere ordensforstyrrelser i byen, etterfulgt av flere massearrestasjoner, melder Reuters.
Reforma, en meksikansk avis, skrev forleden i en overskrift at «Naboer lever i frykt for reggaetoneros». De siterer Juanita, en butikkeier som skal ha vært vitne til at en gruppering lagde kvalm utenfor en t-banestasjon: – Det er rimelig å si at de terroriserer oss, sier vitnet til avisen.
– De uttrykker avvisning
Men det strides om reggaetoneros faktisk er voldelige kriminelle. Sosiologer og menneskerettighetsforkjempere mener at de ikke er det. De påstår at dette er en ny subkultur – et resultat av at Mexicos vanskeligstilte ungdom sliter med å finne lønnet arbeid i et land der annenhver person lever i fattigdom.
– Begrepet reggaetonero er blitt ensbetydende med å være en sint ungdom, en narkoman, en betalingsudyktig person. Nå har det seg slik at verken musikken eller reggaeton-scenen nødvendigvis har noe med merkelappene som er tillagt dem, sier Luis Gonzalez, lederen av Mexico Citys menneskerettighetskommisjon.
– De uttrykker sin avvisning av en by som avviser dem, forklarer Gonzalo Camacho, en etno-musikkviter på Mexico Citys UNAM-universitet.
