– Drømmekonserten er en gig hvor jeg slipper å bære alt utstyret selv, på trikken.
Til tross for kun én låt ute, har Jenny Konradsen (21) alt spilt flere konserter og varmet opp for diverse band rundt om i Oslo. Det hele startet med et Casio-keyboard hun hadde rappa fra storesøsteren, og som hun fraktet så mye rundt på trikken at det til slutt ble ødelagt. Etter flere år med utforsking og et farvel med det karakteristiske Casio-lydbildet, har Jenny nå funnet en helt unik stemme og er Ukas Urørt med låta «Dices»
Urørt mener:
Jenny Konradsen har tatt med roen og det estetisk vakre fra Troms inn i storbygryta i Oslo, resultatet er den uhyre vakre låta «Dices». Gjennom en nær og urban produksjon, får hun byen til å stoppe opp, musikken til å leve og oss til å føle. Dette er forførende, spennende og ekte, rett frem et nydelig stykke musikk.
– Ein nydelig lo-fi studioperle
– Jeg har alltid spilt musikk, enten gjennom musikkskoler eller bandprosjekter. Dette prosjektet er vel bare et resultat av hvem jeg er som person, og det som oppstår når jeg kan sitte foran pianoet hjemme i stua.
Jenny beskriver seg selv som en veslevoksen og vimsete jente fra bygda.
– Verden er litt for stor for meg av og til, og da blir musikken et viktig pusterom. Og så vil jeg gjerne si at jeg er jordnær, selv om det ikke alltid er sant, ler Jenny.
Vi snakker videre om låta «Dices», noe som gjør Jenny litt ukomfortabel. Hun mener de fleste musikere hater å snakke om hva låtene deres handler om.
– Det er så vanskelig å skulle forklare en følelse uten at det høres pompøst og klisjé ut. Og «Dices» er nok den næreste og mest sårbare låta jeg har skrevet.
– Men jeg kan si at låta handler om den varme kjærligheten man kan ha til noen, og det nære ønsket om å ha den eller de personene i livet sitt.
Maya Vik har blitt imponert av Boy Pablo, Lido er fan av Melf og forrige uke mente Øystein Greni at Killer Kid Mozart fortjente mer oppmerksomhet. Denne uka sammenligner Daniel Kvammen, Jenny Konradsen med en av Norges mest kjente pop-stemmer.
– Ein nydelig lo-fi studioperle. Som om Nils Frahm møter Marianne Faithfull, med fraseringene til Astrid S!
– Skape mitt eget univers
Magien skjer i et slags hjemmestudio, på rommet til en kompis, i et kollektiv på Grønland i Oslo.
– Det er noe med den hyggelig stemningen der, bylarmen med sirener blander seg i lydbildet. For meg er det viktig å kunne gå i studio akkurat når jeg kjenner for det. Som når jeg kjenner at: Nå har jeg den rette stemningen for å spille inn vokal.
Idéene til låtene tar Jenny enten opp på mobilen eller skriver ned i en bok.
– Jeg tror det er sånn man finner gull. Videre trenger jeg å skape mitt eget univers, hvor jeg kan jobbe i fred. Jeg tar heller andre inn i prosessen når jeg vet at noe er godt nok til å ta med seg videre.
Jenny ønsker at musikken hennes skal være lett å forholde seg til. Noe man forstår, kjenner seg hjemme i, og et sted man kan lande.
– Musikk er så fangende! Og dens evne til å få oss til å sone ut, enten vi er på konsert, hjemme i stua, eller spiller selv, det fascinerer meg.
– Gjennom en låt får man oppmerksomheten til noen i kanskje 2-3 minutter, hvor en setning eller et parti kan bety noe. I fare for å fremstå som veldig pretensiøs, ønsker jeg å bruke den tiden på å formidle noe viktig, smiler Jenny.
– Prokrastinerer og tenker på alt jeg ikke får gjort
Fremover skal Jenny spille inn noen flere låter i kollektivet på Grønland, og gleder seg skikkelig til å spille på by:Larm i mars.
– Ellers gjør jeg det alle andre gjør, antar jeg. Prokrastinerer og tenker på alt jeg ikke får gjort.
Hun inspireres av TED-talks, menneskene rundt seg og formidlingsevnen til artister som Bon Iver, Ane Brun og Frank Ocean.
– Lista er lang med folk som har sitt eget sound og evnen til å sette ord på det som er vanskelig å formulere. De er gjennomarbeidet og gode til å formidle, det ser jeg veldig opp til.
Sjekk ut Jennys: Hør nå her-liste!
