I et juleselskap i Tromsø i 2009 møttes to musikere for første gang. Ruth Syvia Mirsky (nå 31) hadde reist fra New York for å feire jul i morens hjemland, og hos en felles venn traff hun Mads Martinsen (nå 33). Det ble starten på et musikalsk prosjekt som de to medlemmene i The Familiar sier føles forhåndsbestemt.
– Siden da har vi bare møtt hverandre tre eller fire ganger, og vi har aldri vært i samme rom mens vi har jobbet frem musikken. Alt startet med at Mads lagde en remiks av en sang fra Ruths andre band, Syvia, og etter det begynte vi lage musikk sammen via e-post, sier de.
– Navnet «The Familiar» signaliserer både det spøkelsesaktige i musikken og forholdet mellom oss, som er noe helt annet enn et vennskap. Vi har alltid følt at det var noe magisk som skjøv dette prosjektet fremover, som om det var forhåndsbestemt. Vår musikk har en følelsesladd og sårbar, men episk, kvalitet som er spesiell, særlig når du tenker på hvor lite vi vet om privatlivet til hverandre. Det er et merkelig vennskap som er helt og fullt basert på ideer vi har om musikken.
P3 Urørt mener:
Transatlantisk elektropopsamarbeid blander arktiske gufs med et svett dansegulv. «All In White» er lyden av strobelys som brytes av mot iskrystaller.
Profil: The Familiar på Urørt
Hva er historien bak låta «All In White»? Hvordan ble den til? Hva handler teksten om?
– “All in White” handler om å overkomme krefter større enn en selv. Jeg kom hjem fra en konsert en kveld, og vinduet på rommet mitt hadde en fryktelig lekkasje som nesten ødela alt musikkutstyret mitt. Jeg klarte ikke å sove hele natta, for jeg hørte regnet plaske ned på søppelposene som jeg hadde brukt til å beskytte det elektroniske utstyret. Neste morgen var alt i rommet mitt dekket av små, hvite flak med maling, og det var et vakkert kaos. Da jeg et par dager senere begynte å arbeide med de nye instrumentale ideene Mads hadde sendt meg, var regn-natten det eneste jeg kunne tenke på. Slik ble låten født.
Hvordan vil dere selv beskrive musikken dere lager? Hva er karakteristisk?
– Den er organisk, alternativ, arktisk elektropop. Kalde hender og et varmt hjerte.
Hvordan går dere frem når dere lager musikken?
– Låtene starter som regel med at Mads lager en instrumentalskisse og sender den til Ruth, som legger vokal på. Så kaster vi ideer frem og tilbake og ender opp med ferdig låt. Begge jobber veldig raskt, så endringer som foreslås i låta blir raskt testet.
Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
Mads: – For meg var det oppmerksomheten vi fikk rundt vår første singel «Dark Eyes».
Ruth: – Da «Dark Eyes» ble valgt som London Stereo “Song of the week” bare noen få dager etter at vi hadde postet den på SoundCloud. Den ble hentet frem fra anonymiteten, ingen visste hvem vi var, og inntil da hadde vi bare hatt noen hundre lyttere sammenlignet med andre låter som håpte på å bli valgt, mange av disse hadde titusener. Denne første anerkjennelsen var utrolig oppmuntrende.
Hva gjør dere til vanlig?
Mads: – Jeg jobber på Yonas Pizzeria, med blant andre to andre Urørt-anbefalte artister fra Cazadores og The Wolves.
Ruth: – Jeg har tre deltidsjobber og skriver og opptrer så ofte som mulig. Jeg arbeider blant annet for Brooklyn Brewery, og jeg er prosjektleder for et fotografi studio, og redigerer litterære tekster. En dag håper jeg å kunne si at jeg lager mer musikk.
Hva er deres inspirasjonskilder?
Mads: – Amon Tobin for det eksperimentelle, Phillipe Zdar for lyden, Mark Ronson for det fengende og Brian Eno for det kreative.
Ruth: – Jeg beundrer Björk for hennes kunstneriske visjon, og Karen O fra The Yeah Yeahs for hennes intensitet. Musikk som klarer å være både vakker og sårbar er en inspirasjon.
http://youtu.be/IKSoBJ8WirE
Hva skjer fremover? Noe spennende på gang?
– Vi ser frem til å slippe vår første EP. Vi tror mange vil bli overrasket over bredden i låtene våre.
Hvordan ser drømmegigen ut?
– Å åpne for Radiohead og The Knife på en flåte midt i en norsk fjord, det ville vært spektakulært!
Har dere andre favoritter på Urørt?
Mads: – Det må bli Cazadores og The Wolves.
Ruth: – Jeg liker veldig godt Aurora Aksnes’ “Runaway”. Hun har en vakker stemme.
Nevn en konkret låt dere har blitt inspirert av.
Mads: – Daft Punk med Revolution 909. Første gang jeg hørte den, i1996, fikk jeg øynene opp for hvor mye man kan gjøre med veldig lite.
Ruth: – Den første elektroniske låta jeg husker klart, og som jeg ønsket å lytte til om og om igjen var fra Hackers, Orbitals «Halycon + On + On». Den var så vakker at jeg ville gråte. Selv i dag reagerer jeg på samme måten til den.
Når danser dere? Hva skal til for å få dere ut på gulvet?
Mads: – Cameo med «Candy». Dessverre spilles den alt for lite ute til at jeg får danset så ofte som jeg vil.
Ruth: – I det siste har det vært vanskelig å motstå Pharell’s «Happy», men egentlig er det nok med en super DJ og månelys for å få meg på dansgulvet.
Hva er deres første musikalske minne?
Mads: – Åge Aleksandersen med «Levva Livet». Jeg sto åtte år gammel og slo på en plastgitar mens den låta gikk på kasettspilleren i stua.
Ruth: – Min far pleide å få meg til å lytte til gospel plater da jeg var liten. Jeg ble ofte oppfordret til å synge Bessie Smith eller Mahalia Jackson for våre middagsgjester.
Hør mer fra The Familiar i Urørt på NRK P3, mandag og onsdag klokka 22-24.
Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.
