Nordlending i full rus

Kristian Kristensen har vært med på både X-faktor og The Voice. Nå er han lista på P3 og kåret til Ukas Urørt.

Kristian Kristensen er allerede anbefalt av P3s musikksjef Mats Borch Bugge og lista på kanalen. Begge deler på grunn av singelen “Når Rusen Våkner Igjen”. Nå er han også kåret til Ukas Urørt med samme låt.

P3 Urørt mener:

Singer-songwriteren Kristian Kristensen forener med “Rusen Våkner Igjen” nordnorsk forelskelse med britisk elektronika og amerikansk folkpop. Uttrykket er moderne, budskapet tidløst og Kristensen viser seg som et imponerende låtskrivertalent med en praktfull stemme.

Kristian Kristensen (Foto: Ruben Hestholm, NRK P3)

Sjekk ut Kristian Kristensens Urørt-profil her!

Kristians band består av:
Kristian Kristensen – Vokal, gitar og piano
Martin Sternberg – Keys og iblant trumpet
Eirik Jacobsen – Bass
Sondre Larsen – Trommer

 

Hva er historien bak låta “Rusen våkner igjen”?
– Det var en gang i april da sola dukket opp igjen, og skyene viket for den blå himmelen. I tillegg var jeg ganske gira fordi jeg fikk flere og flere kule spillejobber, og trivdes godt på skolen. I en deilig lykkerus satt jeg meg ned ved keyboardet hjemme og jammet frem noen enkle akkorder jeg følte gjenspeilte den deilige følelsen. Jeg begynte å synge over riffet, og plutselig falt melodi og rytme på plass. Noen dager senere kom refrengmelodien brått til meg. Teksten ble til mens jeg gikk langs gatene og kjente at sommeren var på vei. Jeg tok frem iPhonen og noterte ned alt som falt meg inn.

Hva handler teksten om?
– Teksten er veldig atmosfærisk og er åpen for tolkning. Sangen er for meg en slags framstilling av den rusaktige følelsen man får av at sommeren er på vei. Den er blitt en slags boks hvor jeg har lagret denne følelsen, og som jeg kan åpne på vinterstid når det er kaldt og mørkt og jeg trenger litt “sommerbris”. Jeg vil karakterisere følelsen som en slags rus, ekstase, kanskje den deiligste av alle. Jeg blir så høy av denne følelsen at jeg får disse merkelige fantasiene jeg beskriver i versene. Vanligvis er jeg en trist mann som skriver veldig melankolske tekster, men akkurat denne er en renspikka gladlåt.

– Han fikk innspillingen til å høres ut som mange titusener av kroner

Kristian spilte inn en demo som han sendte over til en tidligere medstudent på musikkvitenskap på Blindern, Henrik Østgaard, mannen som senere skulle bli produsenten bak hele låta. I skolens studio lagde de låta, på middelmådig utstyr for en slikk og ingenting.

– Henrik er så forbanna dyktig at han fikk innspillingen til å høres ut som mange titusener av kroner, og han gjorde det bare for musikken sin skyld. Ingen av oss tjener noe på det, men det er også kanskje derfor vi skapte noe ektefølt som ikke hadde grunn i noe kommersielt.

Hva er bakgrunnen for at du velger å skrive på norsk?
– Akkurat på denne låta kom ordene ut på norsk av seg selv da jeg jammet over kompet. Det var ikke nødvendigvis noe jeg valgte, det bare ble slik denne gangen. Jeg liker også å skrive på engelsk, men det har blitt mye norsk i det siste, spesielt siden det er et språk som er yngre og mer ferskt enn engelsk og dermed veldig spennende å utforske. Også er det jo morsmålet mitt, så selvfølgelig er det også enklere, samtidig som det er mer nakent.

Hvordan går du frem når du lager musikken?
– Jeg har mange forskjellige fremgangsmåter. Den vanligste er at jeg sitter på et fly, et tog, bil eller lignende, og slapper av. Plutselig kan en melodi eller en tekst plutselig åpenbare seg i hodet på meg. Da må jeg bare gå til toalettet, ta fram opptaker-appen på iPhoneen og synge det stille inn, så ikke de andre passasjerene tror jeg er mentalt forstyrra. Etterpå brainstormer jeg og skriver ned masse tekst, slik at jeg har så mye råstoff at det må finnes NOE bra der. Andre ganger jammer jeg med gitar eller pianoet og lager ett riff, som jeg legger melodi på i etterkant.

Ofte blir jeg direkte inspirert av musikk fra andre artister og komponister, og tar elementer fra ulike steder og putter de sammen. I “Rusen Våkner Igjen” er jeg veldig inspirert av de melodiske vendingene til James Blake og produksjonen til Ásgeir Trausti, men også litt av den generelle feelingen i låta “Resolution” av Matt Corby. Trommegrooven fant jeg faktisk i Toto sin “Africa” – fordi det er en sang jeg assosierer med sommeren.

Hvordan vil du selv beskrive musikken du lager?
– Jeg liker veldig godt å utforske musikken og blande ingredienser fra forskjellige sjangere. Jeg liker ikke å låse meg inn i en sjanger, men musikken min kan best beskrives som alternativ singer/songwriter, med elementer fra indierock, folk og Gud vet hva. Musikken min blir ofte sammenlignet med Bon Iver, Jeff Buckley og Ásgeir Trausti. Vanligvis er sangene veldig dynamiske og har ofte noen frekke akkordvendinger eller skeive taktarter som kan være litt progressive, samtidig som melodien er veldig tydelig og ofte ganske enkel.

Hva er det mest interessante som har skjedd i karrieren så langt?
– The Voice var jo en heftig opplevelse og tvang meg til å modnes mange hakk på veldig kort tid. Det øyeblikket jeg skjønte at alle mentorene hadde snudd seg på blind-auditionen etter noen få sekunder, var helt rått. Det ble ikke mindre spesielt da alle roste meg ihjel. Var også utrolig fett da Christer Falck skrøt av “Rusen Våkner Igjen” på facebooksiden sin, etterfulgt av lange facebooksamtaler hvor han gir meg god veiledning og hjelp. Det var også utrolig kult å dra til Sveits og spille der med Joanna Deborah. Det var litt av en opplevelse!

Kristian_k3

– Vi ble griseslaktet av Jan Fredrik Karlsen

Hva er dine inspirasjonskilder?
– De er mange og veldig forskjellige. Jeff Buckley er kanskje den viktigste, for hans kjærlighet for musikk, vanvittige stemme og håndverk innenfor komposisjon er så sinnsvakt inspirerende og imponerende. Han viser at man ikke trenger å velge én sjanger, men at musisering er en eneste lang prosess hvor man aldri “finner svaret”, men konstant søker nye sammensetninger av elementer og følelser. Så har vi Bon Iver sin stil som preger sangene og stemmen min i stor grad. Matt Corby og Ásgeir Trausti er også utrolig stilige og har funnet sin karakteristiske stemme og stil.

Hva er den største skandalen eller merkeligste opplevelsen du har vært borti?
– Da jeg var med i X-Factor med a capella-gruppa “No Name No Fame”. Det var dødsmorsomt å gjøre Pokémon-sangen på audition, for så å komme videre. Vi kom faktisk på 10. plass, noe som var helt sprøtt. I tillegg ble vi griseslaktet av Jan Fredrik Karlsen som brukte ord som “skandale” og “krise”, etterfulgt av at vi ble stemt ut. Det var ganske rart.

For tiden er Kristian og bandet i studio for å spille inn deres nye låt “Lyset” som slippes i august/september – en låt Kristian har skikkelig trua på.

– Jeg gleder meg som en unge til å vise den til folk. Samtidig jobber jeg hardt med å være aktiv å komme meg frem, slik at jeg etterhvert kan leve på musikken. I tillegg får jeg masse hjelp og veiledning fra Christer Falck, noe som er utrolig snilt av han. For en kongefyr! Ser også ut til at jeg kanskje skaffer meg en manager ganske snart, også må få til flere gigs til høsten.

Har du andre favoritter på Urørt?
Inge Bremnes. Vi har vært nære kompiser i ca 5 år, og han har alltid vært veldig inspirerende. Singelen hans “Screaming Stronger” er et stykke vakker musikk, og jeg er sikker på at han kommer til å kicke ass både i Norge og i utlandet. Jeg synes også Trym er utrolig spennende. Jeg er veldig spent på hva mer som kommer fra den karen.

Nevn en konkret låt du har blitt inspirert av?
– “You Raise me Up” rørte meg mange hundre tusen ganger, og var som meditasjon i perioder hvor jeg hadde det litt tøft. På mange måter startet det mange prosesser i meg som musiker og komponist. Første gang jeg satt på plata Grace av Jeff Buckley og “Mojo Pin” kom ut av høytalerne, sa jeg til meg selv “Fy faen, så bra kan musikk bli”. Og faktisk har “Octavarium” av Dream Theater også veldig viktig for meg. Den sangen var med på å vekke mitt mål om å lage musikk så storslått og vakkert som mulig. Det var tider.

Når hører du ikke på musikk?
– Sjeldent. Musikk kan nesten alltid være i bakgrunnen. Men jeg er veldig glad i små gåturer hvor jeg bare tar en pause fra alt, lufter hodet og samler tankene. Når jeg leser bøker, klarer jeg heller ikke å ha musikk på i bakgrunnen. Da blir jeg bare forstyrret. Det kan være fordi jeg er trent til å analysere og føle musikken, framfor at det bare er en stemningsetter i bakgrunnen.

– Jeg gir veldig faen. Kanskje litt for mye

Hva skal til for å få deg ut på dansegulvet?
– Det skal ingenting til for å få meg ut på dansegulvet. Hvis jeg ikke er allerede er der, kan en spandert øl gjøre susen. Jeg er veldig glad i å danse og dumme meg maksimalt ut. Jeg gir veldig faen. Kanskje litt for mye.

Hva er ditt første musikalske minne?
– Den er vanskelig. Jeg kan ikke huske noe konkret, men jeg husker at jeg digget “Wannabe” av Spice Girls og noen Backstreet Boys-låter. Huff, det var ikke et veldig kult svar, men ja ja. Den første wow-opplevelsen jeg husker, var da vi satt på “Nella Fantasia” sunget av Jan Werner på en juleplate. Det var helt magisk og utrolig inspirerende.

Hvordan skjønte du at du skulle bli musiker?
– Jeg følte vel det egentlig ganske sterkt da jeg begynte på musikklinja på videregående. Det var dødsmorsomt å lære seg musikk og drive på med det aktivt. Spesielt etter året på Romerike Folkehøgskole hvor jeg gikk Lyd og Musikk, kjente jeg på meg at jeg aldri ville gå lei, og at det var ingenting annet som tiltalte meg mer.

I forrige uke kom du inn på spillelistene til P3, hvordan føles det og hva betyr det for deg?
– Det går jo ikke helt opp for meg, fordi det er så drøyt! Det er nok en drøm som går i oppfyllelse, og jeg er så evig takknemlig. Det var helt uventet. Det er så deilig at jeg ikke kan beskrive det, og det er en stor bekreftelse på at jeg er på riktig vei.

 

Hør intervju med Kristian Kristensen i Urørt på P3, onsdag mellom 22-24″/p>

Sjekk ut alle som har vært Ukas Urørt i 2014.