Det har stormet rundt den tidligere barnestjerna Miley Cyrus den siste tiden. Blant annet ble videoen til «We Can’t Stop» stempla som kontroversiell for sine dopreferanser.
Men helt siden Miley forkastet Disney-imaget har den røde tråden i kritikken mot datteren til country-stjerna Billy Ray Cyrus vært av seksuell art. Det hele har toppet seg med MTV-opptredenen i august og videoen til låta «Wrecking Ball» (se den nederst i artikkelen).
– En «online pissekonkurranse»
I et åpent brev skrev Sinead O’Connor at hun var fryktelig bekymret for henne og at «de rundt deg har fått deg til å tro at det er kult å være naken og slikke på slegger i musikkvideoene dine. Faktum er at du skjuler talentet ved å prostituere deg», mente O’Connor.
Dette førte til en ordkrig, før popveteraner som Annie Lennox og Cher kastet seg på i rekken av kritikere. Og nå er Charlotte Church den siste til å mene noe om Cyrus’ opptredner.
Church kaller krangelen mellom Miley Cyrus og Sinead O’Connor en «online pissekonkurranse», og forteller til The Guardian at hun sjøl har erfaring med en mannsdominert bransje «med et barnslig perspektiv på kjønn og seksualitet».
Seksuell frigjøring?
Under et en konferanse sa hun nylig at «så vidt jeg vet er det et stadig økende ønske fra denne bransjen at deres kvinner skal være sexobjekter som framstår som barn».
Spørsmålet man blir sittende igjen med er om Miley Curys’ uttrykk kun er av spekulativ art, om hun er offer for en slik kynisk bransje – eller om det er et ekte uttrykk for kvinnelig seksuell frigjøring.
I en kronikk i Klassekampen får Curys støtte fra Martin Bjørnersen. Han skriver at Sinead O’Connors bidrag i debatten er «en foruroligende moralistisk form for moderlig omsorg. Eller sosial kontroll, om du vil».
Han ser på kritikken som lite progressiv og mener det er «lett å argumentere for sistnevnte (MTV-opptrednen) som en reelt frigjørende, progressiv opptreden». Han mener det er «tilnærmet umulig å se Miley som et passivt objekt der hun nærmest overgrepsaktig twerket seg opp mot en lamslått Robin Thicke».
– Mange har hengt seg opp i O’Connors prostitusjonsanalogi, og det skjønner jeg. Den er fordømmende og moraliserende.
Selv har Miley Cyrus forsvart sin egen opptreden og hevder hun ikke angrer på noe av det hun har gjort.
– Vesentlig og viktig
Ida Irene Bergstrøm er journalist i det feministiske tidsskriftet Fett. Hun mener Bjørnersen kun velger å se én side av kritikken og mener det er synd.
– Mange har hengt seg opp i O’Connors prostitusjonsanalogi, og det skjønner jeg. Den er fordømmende og moraliserende. Setningen om at Mileys kropp bare er til for henne og hennes kjæreste er også provoserende. Det er dessverre en del feminister som går i den fellen og retter moraliserende pekefingre mot individer og nakenhet som sådan, sier hun til P3.no.
– Men kritikken av bransjen, som følges opp av Charlotte Church i the Guardian, er både viktig og vesentlig, og er det jeg mener vi bør henge oss opp i.
Bergstrøm synes det er dumt at saken domineres av krangling mellom kvinnelige musikere.
– Der vel i grunn et eksempel på hvordan markedsmekanismene funker her, ikke bare i musikkbransjen men også i media. Det er betydelig kjedeligere med en sak som handler om kroppspress og utseendefiksering, Kritikk av musikkbransjens kjønnsskjevheter er tydeligvis heller ikke et hett tema, vi tror jo gjerne i dag at vi er likestilte og da blir sånt oppfattet som syting.
– Har skjedd en del de siste årene
Tradisjonelt har mange av de mest kjente kvinnelige artistene i langt større grad enn mannlige brukt kropp og vist hud for å få oppmerksomhet. Her ser Bergstrøm endringer.
– Der har det nok skjedd en del de senere år, også er det litt sjangeravhengig. Det er absolutt mannlige artister som spiller på kropp i dag, men å ha den bra kroppen er ikke premissleverandør på samme måte som det er for kvinnelige artister, mener hun.
– Det er uansett ingen seier at kroppsidealer for gutter gjør seg gjeldende i sterkere grad. At dette er markedsføringsstrategien for flere kvinner enn menn sier vel noe om ulike forventninger til kvinnelige og mannlige artister. Damene skal synge og være deilige, mennene trykker på knappene i kulissene og tjener ofte mer penger enn damene. Selfølgelig er det problematisk.
– Miley Cyrus skal få være naken, men hennes nakenhet følger malen, det utvider ikke og utfordrer ikke spillerommet, og oppfattes derfor ikke som frigjørende.
– Tror du Miley Curys’ uttrykk kun er av spekulativ art, er hun et offer for en kynisk bransje – eller er det et ekte uttrykk for kvinnelig seksuell frigjøring?
– Det kan godt hende at Miley Cyrus selv føler seg veldig frigjort og at hun ville være naken i den videoen. Vi skal ikke nekte henne det, og vi skal heller ikke individualisere ansvaret for budskapet som musikkbransjen serverer jenter og kvinner om hva det vil si å være deilig og sexy.
– Det kjipe med Cyrus-versus-O’Connor-debatten er at det plutselig handler om krangletweets mellom to stjerner i stedet for en bredere kritikk av de kroppsidealene unge jenter serveres av blant annet musikkbransjen daglig, og ikke minst O’Connors viktige kritikk av hvordan musikkbransjen opererer og tjener penger på musikeres kreativitet og kropper, sier Bergstrøm.
– Litt mindre hysteri
Til slutt kommer hun med et hjertesukk som gjelder denne typen debatter.
– Hvis jeg kunne få ønske meg noe, så var det kanskje litt mindre hysteri rundt disse nakenhetsdebattene. Det blir veldig fort enten-eller argumenter, feminster mot feminister, frigjøring mot tvang. Man er ikke automatisk frigjort eller undertrykket fordi man er naken i offentligheten
Hun viser blant annet til at det finnes mange forskjellige måter å være naken på.
– Lene Wikander er dritkul som er naken i månedens Tara (se her). Amanda Palmers nakensvar til Daily Mail (se her) er også utrolig bra. Det de har felles er kanskje at de er en slags ‘mostrømsnakenhet’, de utfordrer rådende stereotypier.
– Miley Cyrus skal få være naken, men hennes nakenhet følger malen, det utvider ikke og utfordrer ikke spillerommet, og oppfattes derfor ikke som frigjørende, mener Bergstrøm.
Se videoen til «Wrecking Ball» her:
