Kvammen er på ballen. Utgivelsen av femmeralbumet Vektlaus tidligere i år ga oss smaken på hva vi hadde i vente med mørkere lyrikk fra den utleverende artisten. Sammen med Lars Vaular deler han nå noe av det som har vært i kladdeboka det siste året.
Låta beskrives av Kvammen selv som det å gå fra å føle seg vektløs, til å innse at du er maktesløs. Låta drar deg ned fra apatisk sveving og tilbake på jorda. Holder det ekte.
I stedet for å gå i altfor kjente spor, speiler Kvammen tristessen sårt i denne jeg-mot-meg-affekterte samtiden. Det føles veldig riktig, og ikke minst veldig “nå”, til tross for at låta har vært under arbeid siden i fjor.
«Som om himmelen revna» er sjenert, dog storslått på et vis. Oppbyggingen, tematikken og stemningen kan minne om Youth Lagoon, og det er enkelt for lytteren å sette seg inn i artistens virkelighet, uten å miste rommet for personlig tolkning. Kvammen er troverdig som både hovedrolle og forteller.
Jeg skvetter nærmest til idet Lars Vaular dukker opp i låtas klimaks. Gjesteverset er kanskje ikke det beste han har gjort noensinne, men lyrikkmessig passer det definitivt inn. Det spinnes videre på det selvreflekterende Kvammen-universet, men nå med en troverdig støttespiller.
Kanskje er låta starten på en ny epoke, eller bare en liten hvilepause fra hans ellers lystige lydbilde. Skulle låta vært inkludert i Vektlaus, ville den nok blitt oppfattet som malplassert i en ellers stor miks av entusiastisk indiepop. Nå får den faktisk den oppmerksomheten den fortjener. Rått.
Marit Johansen
