Om livet hadde vært bedre mot East Coast-rappens ansikt Christopher Wallace, altså legenden The Notorious B.I.G., hadde han ikke blitt tatt av dage med fire 9 mm-pistolkuler som 24-åring. I stedet er det tenkelig at han forrige søndag hadde lokket familie og frender til en bedre fest, og frydefullt gafflet i seg t-bone og «ostete egg» med den fjongeste druejuicen på si.
Hvorvidt feiringen hadde i noen form eller fasong inkludert Matoma sin «Party On The West Coast» er høyst usikkert. Tom Sætre Lagergrens første suksess var nemlig med «One More Chance»-samplede «Old Thing Back». I anledning «Biggie» sin 45-årsdag har han fått pleie fandommen på ny, i det som egentlig er en glorifisert remix av «When We Party» som bruker hedersmannen selv, med hans enke Faith Evans, og Snoop Dogg.
Det er vanskelig å ikke sitte med en liten fornemmelse av kynisme, for det lyser av kommersialitet når en avdød musiker brukes på denne måten. I seg selv er «Party On The West Coast» hakket mer hardere enn før i et mer følsomt toneleie, og er helt innlysende en Matoma-låt. Framføringene til Biggie, Faith Evans og Snoop Dogg kjører helt likt som i original-låta.
Forskjellen er bakteppet som nå er et statisk tropisk house-klima, og det er som en hvilken som helst annen Matoma-låt. Det gode her er at han spesielt har sørget for at Evans sitt bidrag spiller bra sammen med den nye musikken. Ved å maksimalisere sounden sin på denne måten er det unektelig fengende. Det funker definitivt.
Dessverre er det likevel labert. Utenom den lyriske variasjonen i versene, har du i hovedsak hørt alt du kommer til å bli tilbudt etter halvannet minutt før gjentagelsene begynner. Det virker ikke som det har vært en hel del friske idéer her. Hører du etter er det Matoma gjør ganske likt fra parti til parti, om du ser bort ifra avslutningen som skades med helt malplassert scratching.
At «Party On The West Coast» vil varte opp flerfoldige fester er innlysende. Det gjør den ikke mindre overflødig.
Nicolay Woldsdal