Lissie - Bergenfest

Overvurderingsfellen

Lissie overvurderte seg selv og sitt publikum i Bergen i kveld.

Lissies poprock har funnet et stort publikum i Norge, og det manglet heller ikke på interesse da hun dro meg seg bandet sitt over havet for å gjøre konsert på Bergenfest. Området foran Bastion-scenen var full av festglade mennesker som etter hvert falt av lasset. For Lissie gikk i fellen som mange før henne har gjort. Hun kom med gitarkassen fullastet med nye låter som skal komme på hennes neste album, og valgte å pepre settet sitt med musikk ingen har hørt før. Slikt blir det svært sjelden suksess av på festival, eller på vanlig konsert for den saks skyld.

Jeg har ingen problemer med å skjønne en artists stolthet over fersk kunst og iver etter å presentere nye sanger, men det er vanskelig nok å dra med seg en festivalmasse der et fåtall er inngående kjent med musikken din, om en ikke skal forvirre de som faktisk er tilhengere også. Rundt regnet halvparten av sangene Lissie fremførte i løpet av sin noe knappe konsert var hentet fra platen som er ventet til høsten, derav tre av de fire første, og dermed ble den noe forvirrende standarden satt meget kjapt. Nå var det ikke slik at musikken fra neste plate var veldig dårlig, men pop handler i stor grad om gjenkjennelse – ikke minst på festival – og der bommet Lissie i dag.

Foto: Per Ole Hagen/Nrk.
Foto: Per Ole Hagen/Nrk.

Vel er Illinois-artisten god på scenen, sjarmerende i sin norgesvennlighet, og en flink låtskriver, men det var ikke før avslutningen med «Everywhere I Go», «In Sleep» og «Pursuit Of Happiness» at det virkelig løsnet for både band og de som hadde løst billett. Det var i overkant sent, og de første drøye førti minuttene ble preget av et publikum som fant mer verdi i å prate med sidemannen enn å lytte til Lissie. Aldri et godt tegn, og minst like mye Lissies feil som de fremmøtte.

Lissie fikk heller ikke veldig drahjelp av et ekstremt anonymt band, men klarte med gjenkjennelige låter som «When I’m Alone» og «Bully», og den nyeste singelen «Shameless», i det minste å avverge en flause. Lissie er til vanlig en artist jeg har stor glede av, men på Bergenfest ble det litt for mye tro på eget uhørt matriale. Når albumet er ute blir det nye sjanser for fansen og Elisabeth Corrin Maurus til å skape magi sammen. På Bergenfest var ingen i nærheten.