At trioen Blood Command består av ekstremt dyktige folk har det aldri vært tvil om. De spilte seg fort og hardt til plass i Urørtfinalen for et par år siden, og debutalbumet Ghostclocks fra 2010 bød på fengende, kjappe og tøffe låter som traff lyttere både i metalkretser og i mykere landskap. På Funeral Beach imponerer nok en gang bergensbandet med sterke låter – som nå lyder større enn noen 
gang. Trommis Sigurd Haukaas gjør en formidabel innsats og fyller låtene med vitalitet, mens Yngve Andersens gitar lyder sikrere enn noen gang.
Vokalist Silje Tombre utmerker seg nok en gang som helt spesiell med sine hyppige veksler mellom beinhard metal-vokal og kokett poptilnærming. Hun har hele veien full kontroll på stemmen, og utviser kraft og råhet få andre norske vokalister kan måle seg mot.
Introen til åpningslåta «Pissed Off And Slightly Offended!» låter veldig turbonegersk. På samme måte som Turboneger har skapt sin deathpunk, kaller Blood Command musikken sin deathpop. Det er nettopp her nøkkelen ligger; bandet har hele karrieren kombinert tunge riff med fengende melodier, og på Funeral Beach viser de nok en gang at dette er noe de gjør på unikt vis.
Fantastiske «March of The Swan Elite» dyrker den harde siden, mens de to singlene «Cult Of The New Beat» og «High Five For Life» er albumets mest umiddelbare låter. De øvrige trenger noe lengre tid enn låtene fra forrige album på å sette seg. Men når perler som «Wolves At The Door» og «Here Next To Murderous» først åpenbarer seg, sitter de utrolig godt.
Blood Command låter sultnere, tøffere og modnere enn tidligere. De låter tryggere på sitt eget uttrykk enn tidligere, og har tar gode valg som låtskrivere; går rett på sak hele veien, avslutter flere av låtene brått og uventet, og holder drivet og den euforiske frihetsfølelsen oppe gjennom hele albumet.
Punk og hardcore nytes best i liveformat. Med et så godt utgangspunkt, er det bare å glede seg til Blood Command kommer til en scene nær deg.
Trine Aandahl
