Hjemme hos familien Raabe finnes én av landets mest omfattende Neil Young-samlinger, komplett med snodige bootlegs fra Japan og det hele. Om man graver frem Sigrid Raabes folkete, fire og et halvt år gamle låt «Sun», er det lett å anta at den legendariske kanadiske rockeren har hatt en viss innflytelse på henne opp igjennom.
I dag er det på dagen ni måneder siden Raabes metamorfose fra folk/singer-songwriter til pop-artist var et faktum. Det var da den heteste kandidaten til Årets norske låt på P3 Gull, «Don’t Kill My Vibe» kom ut, og den eksplosive by:Larm-konserten måneden etter skapte enorme karrieremessige ringvirkninger som sikkert bare noen få forutså.
Resultatet? Invitasjoner til en drøss store festivaler og hissig promotering fra en ledende strømmetjeneste, blant annet. Og med «Strangers» vil entusiasmen for henne neppe falme.
❤️ Elsker ❤️
I starten er Martin Sjølie-produserte «Strangers» deilig villedende. Den høres ut som en ordinær, men pen poplåt før det svevende, euforiske refrenget kommer og eskalerer til neste fase med en mektig, stikkende synth. Det er et aldri så lite wow-øyeblikk som er skikkelig fett og fengende.
Jeg elsker det munnrappe sang-partiet som kommer med andre refreng og outroen, og måten den er produsert slik at energien og intensiteten aldri svekkes gjennom mellompartiet og til sangens avrunding.
«Strangers» er en leksjon i hvordan å lage bra norsk pop i vår tid. Det er en knallgod, pulserende låt som er lett å like, smile av og danse til. Personlig foretrekker jeg nok denne framfor «Don’t Kill My Vibe».
? Elsker ikke ?
Skal det pirkes hadde jeg likt å høre en litt mer sømløs overgang fra første refreng til andre vers, i stedet for å cirka havne på startstreken igjen. Teksten er også ganske typisk hit-lyrikk, men er langt ifra like krise som mye annet der ute.
Nicolay Woldsdal
https://www.youtube.com/watch?v=2h2fSsOBy7U
