Metallprogrammet Pyro er et av de lengstlevende programmene i P3s historie, og i dag er det et tiår siden Asbjørn Slettemark og Totto Mjelde startet opp moroa. Her deler de opp- og nedturer de har opplevd som sjefer for et av landets mest populære nisjeprogrammer med P3 Musikk.
– Gjennom ti år med Pyro har jeg mange hjertevarmende, headbangende minner. Øverst rager nok den gangen vi reiste rundt på en liten turné i fire norske byer, og lyttere, band og lokale karakterer fylte Checkpoint Charlie i Stavanger, Hulen i Bergen, Blæst i Trondheim og Elm Street i Oslo med deilig rock og ekthet. Jeg tatoverte en bokstav i P-Y-R-O i hver by, Heavy-Bård delte ut pinnekjøtt og Totto holdt metalquiz for folket, sier Asbjørn Slettemark, den ene halvdelen i Pyro.
Da vi badet Heavy-Bård i blod på Hovefestivalen til lyden av Slayers ”Raining Blood” fikk vi oppfylt et livslangt ønske – Asbjørn Slettemark
– Asbjørn sier det så treffende. Han er så flink, vettu, følger Totto Mjelde opp.
Vinn eksklusive jubileumstrøyer her!
Oppnedkors i pannen
Det er mange gode minner fra Pyro. Totto trekker frem flere eksempler: – Det har vært så mange høydepunkter og så mye god musikk. Det er lett å dra frem gleden over å treffe folk som Slash, Iron Maiden, Ronni Le Tekrø, Dropkick Murphys og skjønne at de aller fleste artister er fine folk. Eller Ryan fra Municipal Waste som tok prisen for hyggeligste og mest engasjerte musiker en sen kveld på Hole In The Sky-festivalen i Bergen. Eller gode gamle norske Da Vinci som var en oase av fantastiske historier fra den norske 80-talls-landeveien. De eneste jeg husker som har vært litt kinkig å møte var Gene Simmons og Glen Benton fra Deicide som ikke var interessert i å bli intervjuet i det hele tatt, så da bare gikk jeg. Men Benton har jo oppnedkors risset inn i pannen, så en kan vel ikke forvente for mye gjestfrihet. Jeg har fått venner for livet blant de mange artistene vi har hatt på besøk, og det er jo intet mindre enn rørende.
Møtet med Simmons er friskt i minnet hos Asbjørn også: – Den eneste nedturen gjennom ti år med Pyro må være da vi møtte Gene Simmons på et hotellrom i Oslo. Den feite grisen satt på en suite på Bristol med en norsk groupie som var gått ut på dato, og la ut om hvor mye gryn han tjente, hvor kynisk han er og generelt sa mange usympatiske, uintelligente og sutrete ting. Jeg mener å huske at intervjuet endte med en krangel, hvor vi mente det var viktig å vite hvor ens røtter kom fra, mens Gene mente at penger var viktigere enn all lojalitet i hele verden. Premieklovn.
«The guy from that fucking radio show in Norway!»
Men de gode minnene med Pyro ligger latent hos begge av programlederne, alt fra innsatte i fengsler som sendte brev og takket gutta for programmet i en ellers monoton og kjedelig hverdag bak murene.
Å treffe på Randy Blythe, vokalisten i Lamb of God, på gata i USA er blant høydepunktene for Asbjørn:
– Det har også vært stas å treffe artister som In Flames, bli gjenkjent av Randy Blythe fra Lamb Of God på gaten i New York med strofen ”You’re the guy from that fucking radio show in Norway!”, og den gangen intervjuet med Backstreet Girls fikk sitt eget lydspor av ølbokser som ble knukket åpen hvert femte minutt. Men det aller hyggeligste møtet må ha vært Wolf Hoffmann fra Accept, som jeg traff da de slapp Blood Of The Nations for noen år siden. Hoffmann fortalte knakende gode historier fra karrieren, smilte og lo og var dritstolt av den nye platen til legendene, io motsetning til for eksempel kjøtthodet Dave Mustaine, som ikke er interessert i å fronte nye låter. Hoffmann beviste at man bli voksen, gammel, legendarisk uten å bli bitter og kjip. Makan til stjernefyr.
Vi har seriøst verdens hyggeligste lyttere, og jeg tror det er få TV- eller radio som får så lite dritt i kommentarfelt som Pyro – Totto Mjelde
Muligheten til å spille låter fra norske metallaktører og mindre kjente band i Pyro, er noe duoen holder kjært: – Jeg er også stolt av at vi har spilt så mye norsk metal opp gjennom årene. Fra El Caco og Stonegard via Kvelertak og Purified In Blood til Overthrow og Shadowmind. Jeg husker godt da vi traff Purified In Blood første gang, på Quart-festivalen. Da var de 13 år gamle – slik husker jeg dem hvert fall – men allerede dekket av tattiser og muskler som fikk Tito Ortiz til å se ut som en skinny hipster. Da tenkte jeg at ”slike band MÅ vi spille i Pyro”.
Asbjørn fortsetter: – Personlig har det vært enormt fett å fronte små band som Gallows og TRC fra England og Kvelertak før noen hadde hørt om dem, samtidig som vi har hatt besøk av storheter som In Flames, Lamb Of God, Iron Maiden, Accept og Slayer. Samlet sett har vi bydd på gamle helter, fremadstormende jyplinger og mye rart inni mellom.
Apropos rart – artikkelbildet dokumenterer det Asbjørn referer til som «et av de største liveøyblikkene våre på radio»: – Da vi badet Heavy-Bård i blod på Hove-festivalen til lyden av Slayers ”Raining Blood” fikk vi oppfylt et livslangt ønske.
Drakk sitt eget blod
Pyro-duoen har fått tyn fra sjefene i NRK. Det blir fort rabalder når man drikker sitt eget blod på sending.
– Vi var nok – som mange band – mye drøyere i starten av vår karriere. Det er vel ikke til å komme unna at vi ble noe upopulære da vi drakk vårt eget blod og gjorde et opptak av det, sendingen ble stoppet, og vi var så dustete at vi gjorde det på nytt uken etter. Man lærer mens man lever. Vi fikk også mye kjeft da vi laget en abortspesial hvor vi så hvor mange sanger vi fant som kunne linkes til abort. I farten husker jeg bare «Only Women Bleed» av Alice Cooper, så noen episk sending ble det neppe, mimrer Asbjørn.
Dedikerte Pyro-fans
Begge gutta setter stor pris på Pyros dedikerte tilhengere. Faktisk så mener de at de har «verdens hyggeligste lyttere».
– Det som virkelig har overrasket er hvor mange der ute som følger oss på radio og nett. Det har haglet inn hyggelige mailer og beskjeder helt fra starten, og det har alltid vært hyggelig å møte de som faktisk hører på programmet. Forhåpentlig kan de skru på Pyro de neste årene også. Men at vi skulle vare i ti år var det ingen av oss som trodde 7. september 2002. Vi får si som en av presidentkandidatene i USA. 4 more years!, sier Totto.
– Det har også vært enormt inspirerende med daglig kontakt med lyttere, enten på sms, på mail, via bloggen eller generelt på nettet. Vi har seriøst verdens hyggeligste lyttere, og jeg tror det er få TV- eller radioprogrammer som får så lite dritt i kommentarfelt som Pyro. Det er vakkert å tenke på, internett er jo kjent for å være en sur, utpult hore på sine dårlige dager, avslutter Asbjørn.
