Ruben blir kontaktet av fans som sliter psykisk: – Det er vanskelig å ta ansvar for

– Jo mer intim opptreden, jo mer nervøs pleier jeg å bli, sier artist Ruben Markussen.

Han sitter i en maxitaxi på en mørk parkeringsplass utenfor kunstmuseet The Twist på Kistefos. Det har vært årets første snøfall, og Rubens kortesje har slitt med å finne frem. Museet holder egentlig stengt om vinteren, fordi det nærmest blir umulig å komme seg ned i «detta snøhølet», som en av sikkerhetsvaktene tidligere har omtalt det som.

Men nå er Ruben på plass, og inne i det spektakulære bygget, som roterer over Randselva, skal han snart fremføre låten «Lay by me» for to utvalgte fans. Opptredenen vises på P3 Gull, som sendes 30. november.

Kusinene Annette Horsevik Snildal og Malin Horsevik er fløyet inn fra Førde, og er de eneste publikummerne denne kvelden. De to har etter hvert fått et intenst forhold til artisten fra Bjarkøya i Troms: Siden de så ham for første gang på VG-lista på Rådhusplassen i fjor har de vært på 13 Ruben-konserter rundt om i landet.

«Vi kunne sikkert ha skrevet en hel bibel om hvorfor vi liker Ruben og musikken hans. Siden første gang vi hørte han og så ham live var det noe som bare traff oss. Ruben har gjort så mye for oss, og han har hjulpet oss så mye uten at han vet det engang», skrev de i en mail til P3.

Følelsesladde konserter

Annette og Malin er ikke de eneste jentene som blir truffet av Rubens musikk. Ifølge Ruben er det mange av dem, og de er ikke redde for å vise følelser.

– På konserter merker jeg ofte at det er flere som gråter. Det er helt sykt å se på. Noen ganger tenker jeg «Å nei, stakkars». Andre ganger må jeg nesten bare le, for det er litt morsomt at jeg klarer å påvirke dem sånn. Men jeg føler også at det skaper et veldig tett bånd.

Etter å ha blitt nominert som årets nykommer under P3 Gull 2018, har Ruben i år tatt steget videre til de store festivalscenene, og VG-lista-opptredener. Det er likevel de mindre konsertene, som her på The Twist, som gjør ham mest nervøs.

– Når det er lite og smått har man mindre folk å fokusere på, og man blir mer opptatt av å passe på at de har det bra. Det blir veldig ekte og nært.

Ønsker åpenhet om mental helse

Ruben har vært åpen om sine psykiske problemer, og de fleste av låtene hans handler om dette. Han får mange henvendelser fra fans som sliter selv.

– Jeg prøver å ta stilling til det og svarer på det jeg kan svare på. Samtidig er det en vanskelig ting å ta ansvar for. Jeg kan ikke hjelpe folk ut av det, men prøver å oppfordre til å søke hjelp, enten hos psykolog, familie eller venner. Det viktigste er å ha noen å snakke med.

Det gjelder ham selv også.

– Det beste noen kan gjøre for meg er bare å høre på hva jeg har å si. Resten må jeg jobbe med selv. Jeg prøver å tenke positivt, og selv om jeg kanskje ikke tror på det sier jeg til meg selv at «dette klarer jeg, jeg er god nok til å få til dette». Da føler jeg at man omstiller og lurer hjernen litt til at man tror på det etter hvert. Men det går jo opp og ned. Nå som det er vinter føler jeg hvert år at ting blir litt vanskeligere, den typiske vinterdepresjonen.

Ruben, i likhet med mange andre norske artister, snakker gjerne om dette i intervjuer. Det er en positiv utvikling, ifølge Ruben, som mener at jo flere som er åpne om utfordringer knyttet til mental helse, jo bedre.

– Du tenker ikke at det kan bli for mye fokus på angst og psykiske problemer blant norske artister, at det blir noe man er nødt til å snakke om for å få oppmerksomhet i forbindelse med utgivelser?

– Jeg synes det er litt rart hvis man blir plaget av at andre snakker mye om psykisk helse. Da er det i så fall bare å ikke lese det. Men jeg tror det er mange som ikke har innsett at de har slitt med ting før etter at de har lest den type saker. At man blir sånn «shit, det er jo faktisk meg dette her, nå vet jeg hva som skjer med meg». Sånn var det med meg også, jeg visste ikke hva jeg sleit med. Og da jeg skjønte det, ville jeg forstå mer av det, og lage musikk av det, sier han.

– Det kan hende det er noen som utnytter det, men jeg ser ikke på det sånn. Folk er forskjellige og sliter med forskjellig ting. Hvis noe virker vanskelig for én person, men ikke for meg, så er det ikke opp til meg å dømme det.

Hans nyeste singel, «So high», er imidlertid ikke like mørk som de tidligere låtene.

– Fremover vil jeg fokusere mer på den positive siden av meg, sier han.

Skrev «Lay by me» til faren

Inne på museet, midt blant bilder og installasjoner av de britiske kunstnerne Howard Hodgkin og Martin Creed, får Annette og Malin fra Førde oppleve en annerledes versjon av «Lay by me», kun akkompagnert av flygel og cello. Ruben får knapt begynt på første vers før tårene triller. Også for Ruben blir opptredenen følelsesladet, ikke bare på grunn av den spesielle settingen.

«Lay by me» ble skrevet i en periode da faren fikk kreft. Egentlig skulle den handle om takknemlighet overfor fansen, men gikk gradvis over til å handle om faren, som gikk bort i fjor høst.

– Det er like rart og vanskelig hver gang. Men det er ett parti jeg synes er ekstra vanskelig, helt på slutten, en rolig del der jeg nærmest snakke-synger. Da blir det veldig nært. Spesielt når jeg er på konserter og ser andre folk som kanskje er i publikum og det renner tårer fra øynene deres blir jeg sånn «ikke se på dem, ikke se på dem». Samtidig er det veldig fin ting å kjenne på, for jeg føler han er litt med meg samtidig, og han fikk hørt den før han gikk bort. Derfor er det favorittlåta mi.

Rubens opptreden på The Twist kan sees på P3 Gull, som sendes lørdag kl. 21:05 på NRK1 og P3.no.