Vi har savnet stemmen hans, grime-pioneren som satte dagsorden med 2003-utgivelsen Boy in da Corner. Det skitne og hakkete lydbildet var kontentumet mitt over et helt år: Dizzee Rascal var en av de feteste artistene jeg visste om. Flyten hans var – og er – maskingeværtung; `85-årgangens hastige leveranse er animert og bitende på samme tid. Lite visste jeg da at et av Storbritannias største talenter kommer til å falle fullstendig av lasset i søken etter billig popfrieri et par album senere.
Han får Pstereofestivalens aller største scene, Elvescenen, til å overbevise oss at han fremdeles har det i seg, legge et svært plaster på det indignerte såret og forsikre oss om at han, en gang toneangivende og fortsatt ekstremt talentfulle London-artisten, skal finne veien ut av det hjørnet han har malt seg i. Og det gjorde han faktisk på konsertens første halvdel.
«Jus` a Rascal», «Fix Up, Look Sharp», «I Don’t Need a Reason». Kun en DJ, ofte formålstjenlig når det er rapkonserter, én hypeman, én sanger. Vi blir glade for at Dizzee Rascal referer til fortiden og kanskje er dette hintene han varmer opp med før han skal vise frem spor fra det kommende albumet som dropper i september. Basstungt og erkebritisk – i ekte Dizzee Rascal-ånd – bankes det ut fra høytalerne, og det er vanskelig å holde igjen glisene. Vi ser også at han er i storform og at han selv nyter øyeblikket maks.
Kræsjlandingen skjer nøyaktig etter en halvtime når han presenterer sporet «Heart of a Warrior». «Han kan falle i Lupe Fiasco-fella», sier en kompis et par toner uti låten, og han kunne ikke ha truffet mer blink med uttalelsen: Ironisk nok har den billige poplåten en ganske lik struktur som Fiascos «Battle Scars». Han følger opp med et temmelig døvt will.i.am-produsert kutt, som er å finne på den forestående utgivelsen, før det hele kuliminerer i å fronte en sportsvignett-aktig sak som man meget godt mulig kommer å finne i et sportspill i nær framtid.
Irritasjonsmomentet ligger i at Dizzee Rascal sløser bort et solid talent. «Alle» med riktig apparat rundt seg kan banke ut tom hippop, så det nærliggende spørsmålet er at hvorfor akkurat han, en av de råeste rapperene når han gidder, lar seg forføre av salgstall fremfor kvalitetsmusikk.
Ali R. S. Pour
